Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wilhelm Keilhau: Fremtidskrigen og avrustningskravet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fremtidskrigen og avrustningskravet.
gruppe» si ialt 11,8 millioner —. for Italia til 3,5 million, for
Storbritannia til 2 millioner, for de Forenede Stater til 3 mil
lioner, for Sovjet-Russland til ikke mindre enn 6 millioner
og for Japan til 6,5 millioner. Tyskland skal efter Versailles
freden ikke kunne stille mer enn sin stående hær på 100000
mann seiv i krigstid, men Briand gjorde nylig gjeldende
i en tale at de tyske soldater var så vel utdannet at de lot
sig bruke som officerer i en improvisert millionhær.
Rustningsbyrdene var for de europeiske land i 1926—27
uttrykt i gullverdi omtrent de samme som i 1913—14. Efter
de siste tall som der har vært anledning til å verifisere,
kommer Storbritannia øverst med næsten 2,2 milliarder gull
kroner i årlige militærutgifter. De Forenede Stater ligger
nære efter. Nr. 3 er Sovjet-Russland og nr. 4 Frankrike med
henholdsvis noget over og noget under halvannen milliard.
De italienske utgifter nærmer sig milliarden. Tyskland er til
tross for avvæbningsbestemmelsene nr. 8 av alle land i ver
den med over 600 millioner gullkroner årlig i militærutgifter.
De få tall som her er valgt ut, er i sig seiv tilstrekkelige
til a vise at nogen nedrustningstendens har der iallfall ikke
gjort sig gjeldende i den siste tid. Men til dette kommer at
enhver sammenligning mellem rustningene nu og før utbrud
det av verdenskrigen blir misvisende, fordi alle militære au
toriteter synes å være enige om at fremtidskrigen teknisk sett
vil bli noget helt annet enn alle tidligere væbnede sammen
støt i historien. På tre områder må der nemlig regnes med
en endring i selve grunnlaget for kampførselen. Det gjelder
civilbefolkningens stilling til de militære formål, utviklingen
av gasskrigen og omformningen av flyvevesenet fra å være et
hjelpevåben til å bli et hovedvåben.
Verdenskrigen utviklet sig jo mer og mer til å bli ikke
bare en militær styrkeprøve mellem maktgruppene, men i like
høi grad en økonomisk kamp. I Frankrike er da den tanke
bragt frem å gi en forhåndsorganisering av den økonomiske
krig ved alt i fredstid å anvise hver enkelt civilperson hans
plass i krigstid. Begynnelsen blev gjort med loven om re
kruttering av Iste april 1923. Her bestemmes i artiklene 2
og 52 at enliver franskmann i krigstid skal ha militære plik
ter å opfylle med mindre der foreligger «fullstendig fysisk
übrukbarhet». Om denne bestemmelse skrev socialisten Paul-
119
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
