Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Wilhelm Keilhau: Fremtidskrigen og avrustningskravet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Wilhelm Keilhau
Da det imidlertid næsten utelukkende er i kombinasjon
med luftvåbenet at kampgassene kan få ødeleggende virknin
ger, vil det bli nødvendig å komme inn også på luftkrigen
således som prognosen for den nu blir stillet. Her foreligger
meget interessante erfaringer fra luftmanøvrene over London
høsten 1928.
Det var i august disse manøvrer blev holdt. De begynte
kl. 6 om eftermiddagen den 13de august og varte til natten
mellem den 16de og 17de. De meddelelser om forløpet av
manøvrene som er blitt utsendt av det britiske luftministe
rium, har vært meget knappe og forbeholdne. De tillåter
dog å danne sig et temmelig klart billede av forutsetningene
for manøvrene og deres rent taktiske gang. Londonerkorre
spondenten til «La France Militaire», som har hatt anledning
til å følge manøvrene på nært hold, har imidlertid i en rekke
telegrammer til sin avis gitt en ganske uforbeholden skildring
av det som hendte; av betydning for bedømmelsen er også
fremstfllingen av A. Kirschner i «Die Luftwacht» for oktober
og artikler i «Vossische Zeitung» og «Berliner Tageblatt» av
den kjente tyske flyver Gotthard Sachsenberg.
Forutsetningen for manøvrene var at en «øststat» fra
kysten av rettet et luftangrep mot London, opfattet som
centrum i en «veststat». Øststaten hadde til forføining 156
dagbombemaskiner og6onattbombemaskiner. Veststaten hadde
til sin rådighet hele det faste britiske antiluftforsvar med dets
meldeposter, lyskastere og høitskytende kanoner og dessuten
12 jagereskadrer på ialt 136 flyvemaskiner. Kampdommerne
opererte tillufts og avmerket alle de maskiner som forutset
ningsvis var blitt truffet. Da ikke enhver treffer i krig brin
ger maskiner til å styrte, var denne regel ikke til fordel for
angriperne. Det samme må sies om flesteparten av de sik
kerhetsforanstaltninger som blev truffet for å undgå sammen
støt i luften. Således var det forbudt for den angripende
parts nattflyvere å operere i eskadrer, og om dagen skulde
bombefartøiene hvert 10de minutt seiv melde sin posisjon til
«fienden». De angrepsmaskiner som til tross for motstanden
nådde frem over London, markerte hver «bombekastning»
med en rakett som tillot nøiaktig bestemmelse av det trufne
sted. Til tross for at forsvaret efter samtlige sakkyndiges
mening opererte med den største dyktighet, lyktes det en
126
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
