- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Firtiende årgang. 1929 /
139

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Axel Otto Normann: Norsk teater. Iscenesetterkunsten - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Norsk teater.
kunst. Og vil dessuten snart komme inn under straffeloven
som brudd på internasjonal forfatterrett. Fran&ke isceneset
tere har tatt initiativet til å få iscenesetterens verk rettslig be
skytte! Det gir et fingerpek om den betydning man nu ide
store kulturland tillegger instruktörens kunst. Det er ikke
underlig eftersom flere av de moderne iscenesettere er mere
enn guddommelige; de kan skape ikke bare noget, men noget
godt ut av næsten ingen ting eller av en ofte meget übekvem
materie. Hvor mange kunstneriske sukcesser har de ikke
ved sin intense suggestion kunnet stampe frem av mindre
verdige skuespillere?
Behøver jeg å tilføie, at også norsk scenekunst i de siste
10—15 årene har kunnet opvise meget severdige forestillinger?
Det vilde være like så urettferdig som tåpelig å nekte det.
Men hvad betyr det at Halfdan Christensen har kunnet gjen
nemføre en lett og flagrende lystspiltone, at Gustav Thomassen
har kunnet skape solide Holberg-forestillinger, at Theodor
Berge på Centralteatret har kunnet sette på benene vel gjen
nemarbeidede opførelser både av lystspil og dramaer? Ikke
mere enn at Agnes Mowinckel, som kanskje mere bevisst
enn nogen av de andre har søkt å følge med sin tid, har
kunnet gi noget av tidens stemning til en del forestillin
ger. Eller at Johanne Dybwad har skapt en suggestiv ramme
om nogen moderne stykker og har maktet å blåse nytt sterkt
liv i nogen Ibsen- og Shakespeare-forestillinger. Ingen av
dem har gitt overbevisende inntrykk av å følge en linje. Ingen av
dem har kunnet sette sitt preg på det übestemmelige helhets
billedet. Ikke engang Johanne Dybwad, hvilket forøvrig ikke er
så underlig. Det hender jo meget sjelden at en så stor skuespil
lerpersonlighet også er en førende iscenesetter. Like sjelden
som at en stor dikter er en stor kritiker. Den store skue
spiller er som den store dikter altfor selvoptatt, altfor in
teressert i sin egen kunst til å kunne interessere sig sterkt
nok for andres. Iscenesetterkunsten krever sin personlighet
helt ut. Næsten alle de banebrytende iscenesettere har vært
måtelige skuespillere eller slett ikke skuespillere.
Om våre iscenesettere gjelder det at de har utgått fra en
realisme, som de øiensynlig ikke kan løsrive sig helt fra. Den
sceniske impressjonisme og den. sceniske ekspressjonisme
har bare streifet dem, de siste dages «ismer» har ikke engang
139

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:37:05 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1929/0147.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free