Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Martha Ostenso: En amerikansk kusines betraktninger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Martha Ostenso.
neskers gode fysikk.) I dette arbeide for fysisk velutrustethet
er visstnok Amerika den ledende i hele verden.
Med hensyn til utdannelse så forlanger vår gigant universi
tetsutdannelse hos ungdommen, siden det engang, båret frem
på en strömning i forrige generasjon, kom det råd fra en
heldig knappefabrikant: «Gå til universitetet unge mann, unge
kvinne. Jeg er ikke universitetsutdannet seiv, men . . . »
Giganten Amerika forlanger lidenskap for fotball og be
hendighet til å utføre alle de krevede kroppsvridninger i de
nyeste dansetrin. Han forlanger av det unge menneske at
han skal være vel bevandret i dagens jargon og de nyeste
cocktails så at han kan være kjent blandt sine kamerater
som et «godt egg». Til syvende og sist forlanger han at det
unge menneske gir sig utseende av en kjekk og medlidende
likegyldighet for «hvad dette liv egentlig er til for».
Vi har derfor i Amerika en ungdom med et helt ut prak
tisk og utilitaristisk livssyn. En teft av religion som kan
komme vel med av og til, en kan jo aldri vite ; en fysisk
utrustning til å tjene sitt livs ophold i en verden hvor kon
kurransen er alt ; et underlag av høiere dannelse med det
samme formål, men med den forskjell at øiet lyser av den
sundhet som er erhvervet, men ikke nødvendigvis av kunn
skap. Dannelse, betraktet ikke som en dyrken av sinnet,
men av lommeboken, er bare et likegyldig redskap. Enhver
streben må her ha et praktisk formål. Seiv jakten efter for
nøielse må ha en handgripelig avslutning; en «god tid» er
noget bestemt og konkret, ikke noget flyktig og undvikende.
I Oslo tilbragte jeg en livlig aften på en kabaret, som
hvad musikk, atmosfære og utstyr angikk minnet mig ster
kere enn noget annet jeg har sett, om gamle Palais Royal
fra min første vinter i New York. Overlladisk sett var det
intet, enten i drakter eller i dans, som skilte det publikum ut
fra et publikum på en Broadway kabaret, undtagen og for
en forskjell ! den friske, naturlige hudfarve hos de unge
piker. (Men i denne henseende er de bare mere heldige enn
sine amerikanske søstre, som på grunn av det ytterst veks
lende klima ikke kan rose sig av en fersken- og fløteteint.)
Men der var en finere, en mere betydningsfull forskjell ved
det norske publikum.
Gleden hos disse unge mennesker var fyrig uten å være feber-
148
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
