Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Carl Jacob Arnholm: Valgordningen - I. Valgreformen i 1919 - II. Valgsystemene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
IL Valgsystemene.
Carl Jacob Arnholm.
ikke meie enn 7 av Stortingets 126 medlemmer som stemte
på dette forslag som sitt prinsipale. De øvrige 85 av fler
tallet stemte på det for ikke å måtte beholde det gamle sy
stem ennu lenger; men de sparte ikke på vondord mot den
ordning de vedtok og grunnlovfestet. Betegnende er det at
såvel Høires som Venstres ledende menn understreket at den
ordning man vedtok, var å betrakte som et nødmiddel og en
helt foreløbig ordning. De forsikret høitidelig at den bare
skulde bli brukt ved ett eneste valg.
Valgordningssystemene faller i to hovedgrupper, valg
ordninger med flertallsvalg og valgordninger med for
holdsvalg.
Flertallsvalg skjer enten i enmannskretser eller i fler
mannskretser. Flertallsvalg i enmannskretser be
tyr naturligvis at den kandidat som får det største stemme
tall blir kretsens representant. Om der i tilfelle av stemme
spredning mellem flere kandidater skal holdes omvalg, slik
som ordningen var hos oss, er et underordnet spørsmål.
Flertallsvalg i flermannskretser er den samme
ordning som man bruker f. eks. ved valg til styre i et selskap.
Plassene besettes efter de enkelte kandidaters stemmetall, og
hver velger kan stemme på så mange kandidater som der er
plasser å fordele. Men dette fører selvsagt til at der hvor
organiserte partier står mot hinannen, vil den sterkeste grup
pes kandidater besette alle plasser med nogenlunde like stort
stemmetall, større enn de andre grupper kan opna for nogen
av sine kandidater.
Systemene med forholdsvalg søker å skaffe minori
tetene en forholdsmessig representasjon. Står der f. eks. to
partier mot hinannen, det ene med 60 pet. og det annet med
40 pet. av velgerne, i en valgkrets med 5 representanter, får
det seirende parti ikke alle fem som efter metoden med fler
tallsvalg, men det største parti får tre og det minste får to.
Er der flere enn to partier og det er jo nutildags det
regelmessige, kan utregningen av hvert enkelts represen-
Hittil har den vært brukt ved tre.
152
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
