Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Carl Jacob Arnholm: Valgordningen - II. Valgsystemene - III. Valgordningens historie i Norge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
///. Valgordningens historie i Norge.
Valgordningen.
tantantall volde visse tekniske vanskeligheter. Her er der
flere konkurrerende metoder, men dette er detaljer av under
ordnet betydning.
Ved siden av systemet med forholdsvalg i flermanns
kretser, som nettop er fremstillet, har man i Danmark
utarbeidet et system med forholdsvalg i enmanns
kretse r. Navnet lyder som en selvmotsigelse. Förklarin
gen ligger imidlertid deri at systemet med enmannskretser
ikke er gjennemført rent. Ved siden av enmannskretsene,
hvor altså flertallets kandidat seirer, har man et antall ti 1-
leggsmandater som tilfaller de partier som er blitt
underrepresentert ved fordelingen av kretsmandatene. Er
antallet av tilleggsmandater stort nok, vil man også på denne
måte kunne opna full forholdsmessighet mellem partiene,
samtidig som man altså beholder kretsvalgene.
Skal man gjøre sig op en mening om en valgordning,
må den selvsagt vurderes ut fr a sin tids förutse t
n i nge r.
Det system vi fikk i 1814 gikk ut på følgende: De
stemmeberettigede, som dengang ikke var svært mange,
kom sammen sognvis og valgte valgmenn, og så kom
valgmennene sammen fylkesvis og valgte stortingsmenn.
Alle disse valg var rene fler t all s va lg (i flermannskretser).
I byene var ordningen tildels noget enklere.
For sin tid var systemet sikkert godt, kanskje det eneste
brukbare. På den ene side var jo dengang partier i moderne
forstand et ukjent begrep, og man kunde derfor ikke føle
det, som senere blev ordningens store mangler. På den
annen side var kommunikasjonene lite utviklet og den al
mindelige velgers horisont snever. Man kunde under de
forhold ikke godt sette ham til å velge stortingsrepresentant
direkte, av den enkle grunn at da måtte han velge i blinde.
Ordningen var i sin grunntanke helt rasjonell: Først kom
bygdens folk sammen og utpekte bygdens gode menn, og så
kom disse gode menn sammen og valgte innen sin midte
fylkets beste menn til å representere det på Stortinget.
153
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
