Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Carl Jacob Arnholm: Valgordningen - III. Valgordningens historie i Norge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Valgordningcn.
hadde håbet å opna. I valgordningskommisjonens innstil
ling av 1919 var der enstemmighet om å fordømme ordnin
gen av 1905, og det i hårde ord.
Nu er det visstnok så at ikke lite av manglene kunde
føres tilbake til den regel at der skulde höides omv a 1 g
hvis ingen kandidat hadde fått absolutt flertall mere enn
halvparten av samtlige avgitte stemmer ved det oprinde
lige valg, og at disse omvalg ikke er noget nødvendig ledd i
et system med enmannskretser. Men seiv om man vilde
tenke sig omvalgene borte, var systemet allikevel übrukbart.
For det første er 123 valgkretser eller 126 som det
senere blev altfor lite til at de store talls lov kan gi resul
tater. Særlig for Arbeiderpartiet gjorde det sig dengang
gjeldende at det i en mengde kretser rådet over ganske store
minoriteter, men bare hadde et fåtall kretser hvor det hadde
nogenlunde sikkerhet for å få flertall. Og de mange store
minoriteter var uten innflytelse. Arbeiderpartiet var derfor
alltid sterkt underrepresentert på Stortinget sålenge man hadde
ordningen av 1905.
For det annet voldte inndelingen i valgkretser uover
vinnelige vanskeligheter. Kretsinndelingen måtte jo være slik
at ikke altfor uensartede distrikter blev slått sammen. Denne
del av opgaven løste riktignok valgkretsloven av 1906 bedre
enn man skulde trodd mulig. Men det skjedde under bevisst
tilsidesettelse av hensynet til kretsenes like størrelse. Den
største Uranienborg krets i Oslo hadde omkring det
tyvedobbelte antall velgere av den minste, Flekkefjord. Og
dette misforhold hadde en tendens til å forverre sig. Mens
de små kretser gjennemgående stod stille eller gikk tilbake i
folketall, viste enkelte av de største (f. eks. Aker) en likefrem
faretruende vekst. Og en endring av kretsinndelingen var
en vanskelig sak. På denne måte blev altså enkelte distrik
ter sterkere representert enn andre. Og dette fikk stor poli
tisk betydning. En vesentlig grunn til Venstres store over
representasjon ved valgene i 1912 og 1915 lå nettop i den
omstendighet at partiet vant størsteparten av disse «billige»
kretser.
Mens ordningen av 1814 iallfall var god dengang man
fikk den, må nok ordningen av 1905 betegnes som et mis
lykket eksperiment; den var allerede fra begynnelsen av
155
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
