- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Firtiende årgang. 1929 /
156

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Carl Jacob Arnholm: Valgordningen - III. Valgordningens historie i Norge

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Carl Jacob Arnholm.
ganske uskikket til å løse den opgave som for dens egen tid
var den viktigste, nemlig å gi en riktig politisk represen
tasjon.
Allikevel skal man ikke si bare vondt om ordningen av
1905. For det første har den gitt oss en nyttig lærepenge;
den har vist oss at en brukbar ordning med enmannskretser
er noget man ikke gjør klokt i å regne med. Men dernæst
har den hatt sin historiske misjon som overgang til et sy
stem med forholdsvalg. Og til det var tiden neppe moden
i 1905.
Forholdsvalg forutsetter partier. Det er par
tiene som får eller iallfall skulde få den forholdsmes
sige representasjon. Velgeren reduseres til å telle som ener
innen sitt parti.
Men i 1905 var de gamle partigrenser i opløsning. Val
gene i 1906 er vel de mest brogete vi nogensinne har hatt.
Man visste ved valgene bare rent tilnærmelsesvis hvordan
skillelinjene mellem partiene på det kommende Storting vilde
komme til å gå.
Nu kan man naturligvis si at valgene i 1906 represente
rer et undtagelsestilfelle, og at reglene ikke skal avpasses
efter undtagelsestilfellene, men efter de ordinære forhold.
Men også efteråt partilinjene igjen var klarnet, var der ennu
lang tid store deler av landet hvor man slett ikke stemte
efter partier, men på personene, som i 1814. Et eksempel:
Lensmannen i Vang i Valdres var stillet som frisinnet i 1912,
som uavhengig i 1915, som kandidat for Bondepartiet i 1921
og senere. I 1918 var han ikke kandidat. I denne manns
hjembygd fikk Frisinnede i 1912 613 stemmer av 678 avgitte,
i 1918 derimot (da han altså ikke var stillet til valg) 17 stem
mer av 379 avgitte. I 1915 fikk Uavhengige 835 stemmer
av 876 avgitte, i 1921 fikk Bondepartiet 894 stemmer av 947.
Det viser sig altså at denne ene mann trekker 90 pet. og
mere av hjembygdens stemmer, enten han hører til det ene
eller det annet parti. Men det år da han ikke var stillet til
valg, brøt hans gamle parti totalt sammen, og antallet av
avgitte stemmer i hans hjembygd sank til halvparten av det
vanlige når bygden ikke kunde få ham, hadde valget
tydeligvis svært liten interesse. Dette eksempel er naturligvis
særlig ytterliggående, men langtfra enestående i sin tendens.
156

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:37:05 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1929/0164.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free