Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Carl Jacob Arnholm: Valgordningen - IV. Hvad er opgaven?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Carl Jacob Arnholm.
parlamentariske situasjon og de svake regjeringer. Det vilde
være fåfengt å nekte at valgordningen kan øve en viss inn
flytelse på dette område. Allikevel tror jeg at de folk som
tillegger valgordningen hovedskylden for dette forhold gjør
sig skyldig i den unøiaktighet at de forveksler årsak og virk
ning. Den omstendighet at der hertillands som i alle andre
land finnes mere enn to partier, har dypereliggende grunner
enn valgordningen; det er nok å henvise til at denne parti
splittelse har utviklet sig under våre gamle valgsystemer, som
i så voldsom grad favoriserte de store partier. Det er na
turligvis riktig at man gjennem en valgordningsteknikk i
nogen grad kan fremskynde eller forhale en slik parti
nydannelse. Men det er også klart at der i en kunstig hindring
av slike nydannelser kan ligge en viss fare. Og man må
videre være opmerksom på at den tilsynelatende enhet man
har ment å kunne opna ved en valgordning som tvang til
sammenslutning i store partier, den har man kjøpt på be
kostning av partienes indre ensartethet. Det er altså også et
spørsmål om man ikke gjennem en ordning som kunstig
holder de store partier vedlike bare opnar å fly tte problemet
man får en splid i n n e n det enkelte parti istedenfor splid
me 11 e m partiene.
Men iallfall er det et faktum at vi idag har flere partier
enn vi hadde for femti år siden. Dette faktum får man be
klage eller glede sig over efter sin personlige innstilling. Men
det lønner sig ikke å benekte faktum, og det er heller ikke
hensiktsmessig å innrette sin valgordning som om dette fak
tum ikke hadde eksistert. Vil man opna en større parti
messig enhet, får man gjøre det ved andre midler enn ved
å lukke øinene for splittelsen. Anser man det parlamenta
riske system for foreldet eller den almindelige stemmerett for
et onde, får man rette sine angrep dit og gjøre det bevisst.
Men man får ikke gjøre det ved å innføre chanceseilas som
et forfatningsmessig ledd i vår valgordning, slik som det i
årrekker har vært hos oss. Hvad skulde man i det tilfelle
egentlig med en omstendelig valgakt? Ønsker man sig til
bake til den gamle ordning, hvorfor da ikke like godt ta
skrittet fullt ut og dekretere at Høire og Venstre hvert treår
skal slå mynt og krone om regjeringsmakten. Den ordning
vilde iallfall ha den fordel å være enkel og billig. Og den
158
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
