Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Carl Jacob Arnholm: Valgordningen - VI. Dstriktsinteressene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Carl Jacob Arnholm.
under ett for hele landet og derefter fordele representant
plassene på de enkelte partier med all mulig nøiaktighet
(systemet med «rent landsvalg»). Det er imidlertid enstem
mighet om at dette ikke lar sig gjennemføre, iallfall ikke
hos oss.
Dels er det distriktshensyn som gjør sig gjeldende.
Norge er nu engang fra naturens hand opdelt i en ganske
usedvanlig grad, og distriktene er forskjellige i næringsveier,
sociale forhold og folkelynne. Det er naturligvis uomtviste
lig at det ikke er nogen god gjerning å utdype disse lokale
motsetninger, og det er mulig at distriktsfølelsene undertiden
overdrives. At der er forskjelligheter og tildels motsetninger
er imidlertid ikke til å komme forbi. Og seiv en overdreven
følelse er en realitet man må regne med. Vil man søke
den fjernet må man gå varsommere tilverks det nytter
ikke å late som den ikke eksisterer.
At der ved utformningen av en valgordning hos oss er
nødvendig å ta en viss grad av distriktshensyn, er der neppe
synderlig tvil om. Det vilde være en alvorlig innvending om
ikke representantene blev nogenlunde fordelt over hele lan
det, slik at de har kjennskap til de forskjellige livsforhold og
til de forskjellige opfatninger som gjør sig gjeldende også på
andre områder enn de rent partipolitiske.
Et hensyn som tildels griper over i dette, ligger i den
omstendighet at partiene jo er langt fra ensartet.
Bondepartiet rummer sterkt konservative og temmelig radi
kale elementer, det rummer riksmåls- og landsmålsmenn,
forbudsvenner og forbudsfiender. Ofte er motselningen in
nen partiene større enn motsetningen m ell em partiene,
og det er derfor på ingen måte likegyldig for en velger om
han ved sin stemme bidrar til å velge den ene eller den
annen av partiets kandidater. For en utpreget religiøst in
teressert velger vil det være naturlig å la hensynet lii kandi
datenes opfatning på det område være avgjørende. Om nu
en velger vilde stemme på en kandidat på grunn av denne
enkelte manns fortjenester av Kinamisjonen, vilde han ha
all grunn til å bli forferdet om han derved istedenfor kom
til å sikre valget for en ateist eller endog en liberal teolog
som var opstillet til valg av det samme politiske parti. Også
denne uensartethet innen partene, som forøvrig i stor utstrek-
162
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
