Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Carl Jacob Arnholm: Valgordningen - VI. Dstriktsinteressene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Valgordningen.
ning henger sammen med distriktsforskjelligheter, gjør " det
særdeles lite ønskelig å telle op partienes stemmer underett
for hele riket.
Skal en valgordning være brukbar, må den altså også
være slik innrettet at de enkelte distrikter kommer til orde.
Og en av innvendingene mot vårt nuværende system bygget
nettop på frykten for at det ikke i tilstrekkelig grad vilde
tilgodese dette hensyn.
Denne frykt har imidlertid vist sig å være overdrevet.
Naturligvis kan man konstatere tilfelle av overrepresentasjon
av spesielle distrikter man kan f. eks. peke på at et
enkelt herred i Hordaland, Haus, med sine 3000 stemme
berettigede har fått tre representanter på Stortinget iår. Det
er jo ganske pussig, men nogen ulykke er det ikke. Når
man bare opnar at de forskjellige interesser innen et
fylke er rimelig representert, har man opnådd det som tren
ges; en spredning av representantene efler geometriske prin
sipper er ikke påkrevet. Og man må jo huske på at de
forskjellige lokalinteresser kan være fullt tilfredsstillende re
presentert, seiv om ikke representantene er spredt nettop slik
at hver av de gamle valgkretser har fått sin valgkretsene
er jo ikke naturgivne enheter.
Selvfølgelig lar det sig ikke nekte at ordningen av
1905 tilgodeså dette hensyn sterkere. Det er ikke overras
kende, for det var i virkeligheten det eneste hensyn den til
godeså. Men når man nu engang ikke kan opgi helt det
viktigste hensyn, nemlig hensynet til den politiske fordeling,
må man være forberedt på å måtte vise nogen resignasjon
på de andre områder. Og jeg tror ikke det kan sies at ord
ningen av 1919 stiller übillige krav i så henseende.
Av større interesse enn sammenligningen med systemet
av 1905 kunde det være å forsøke en sammenligning med
en ordning som bygget på en ma n n skre ts e r med til
leggsmandat er.
Tenker man sig en sammenligning med det forslag i
denne retning, som forelå for valgordningskom misjonen i
1919, blir svaret ikke tvilsomt. Dette forslag vilde nemlig
oprettholde uforandret våre gamle 126 valgkretser, og dermed
gi all ønskelig lokalrepresentasjon. Det uheldige var bare at
forslaget ikke alene vilde latt oss beholde den gamle ordnings
163
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
