Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S. Eitrem: Wilamowitz’s erindringer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Wilamowitzs erindringer.
av det enkelte verk, i den konkrete opgave kunde arbeide sig
nedover «zur beseligenden vollen Ermiidung.»
Gjennem de forlengst tradisjonelle seminarøvelser med
filologene, gjennem de omhyggelige interpretasjoner i fore
lesningene, endelig gjennem sine foredrag «publice» og
«unentgeltlich», som det i en lang rekke år stod i fore
lesningsfortegnelsene fra Greifswald, Göttingen, til slutt Ber
lin visste han å skaffe sig gehør blandt den opvoksende
studenterungdom og ennu flere. Universitetets største audi
torium kunde han fylle til trengsel når han to gånger om
uken foredrog sine oversikter over Perikles’s tid, gresk lyrikk
eller keiser Augustus’s epoke. Efterhvert kom utlendinger
tii bare for å høre hans vakre tysk.
Det var jo ikke sedvanlig at en filolog eller historiker
ved et tysk universitet i sytti-årene tilskar sine forelesninger
med et almindelig akademisk publikum for øie og talte uten
papir, kun i lit til sin viden, sin inspirasjon og sin veltalenhet.
Det var for genialt. Det var simpelthen under ens verdighet.
Wilamowitz fikk da også, hvad han ikke kan dy sig for å
berette, en ganske «lumsk gratulasjon» i den anledning av
kollega Vahlen, den berømte latinist i Berlin som vel må
sies å ha talt og skrevet den smukkeste latin i vår tid.
Men som også hadde et auditorium derefter.
I direkte sammenheng med denne muntlige propaganda
for gresk kultur står mangen en trykt bok av Wilamowitz.
Først og fremst hans praktfulle oversettelser av greske tra
gedier. Av dem har flere vært brukt ved opførelser hvor
Wilamowitz seiv har assistert som instruktør. Særlig er
Maxßeinhardtsiscenesettelserbekjente. AischylossOrestihadde
en glimrende sukces. Derimot falt opførelsen av Euripides’s
Medea ikke fullt så heldig ut, hvad Wilamowitz mest legger
sig seiv til last. Han hadde skåret dramaet ned til to
akter og derved svekket virkningen av Medeas monologer
ganske betraktelig. Men han er, som han forteller, heller
ikke helt fornøid med den «høit begavede skuespillerinne»
som hadde Medeas rolle. «En solens datter som Medea må
ikke i affekt rulle sig rundt på jorden». Da kan National
theatret her i Oslo være mere stolt av sin opførelse. Man
vil nok huske at fru Johanne Dybwad både ved sitt spill og
sin instruksjon her feiret en stor triumf.
169
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
