Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Boris Sokolov: Ny vei til å lære mennesket å kjenne. Ivan Pavlovs forsøk til utforskning av hjernens virksomhet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Boris Sokolov.
å slåss med sine omgivelser, siet i båndene, klorte i gulvet,
gnaget i båsen o. s. v., og av dette uophørlige muskelarbeide
fulgte stakkåndethet med stadig spyttavsondring hunden
blev fullstendig übrukelig til forsøkene. Dette fortsatte flere
uker. De eksperimenterende var lenge i tvil om hvad det
vel kunde være. De kontrollerte en rekke formodninger om
mulige årsaker, men uten hell. Endelig kom de til den slut
ning at saken var meget enkel: her forelå frihetsrefleks,
d. v. s. at hunden ikke tålte begrensning i sine bevegelser.
Man bestemte sig til å søke å overvinne denne refleks med
en annen: ernæringsrefleksen. Man begynte å gi hunden
hele dens dagsrasjon bare i båsen. Til en begynnelse åt
den lite og blev dyktig mager ; men så tok den til å ete mer
og mer, tilslutt hele sin rasjon, og blev rolig under forsø
kene : frihetsrefleksen blev holdt tilbake av en annen, sterkere.
Av ikke mindre betydning og av Pavlov inngående under
søkt er den refleks man kunde kalle «forskningsrefleksen»
eller som Pavlov har kalt den «hvad er det? - reflek
sen». Ved minste vibrasjon i det omgivende miljø innstiller
menneske som dyr det tilsvarende receptoriske apparat i
retning av vibrasjonens «agens». Den biologiske betydning
av denne refleks er veldig. Uten den vilde dyrets liv hvert
øieblikk så åsi henge i et hår. Hos mennesket fører denne
refleks overmåte langt ut, den finner sitt endelige uttrykk i
den vitebegjærlighet som har skapt videnskapen som dels
gir oss, dels lover oss übegrenset orientering i den omgivende
verden.
Ikke mindre vesentlige er Pavlovs studier over den refleks
som fremkaller søvn. Gjennem flere år hadde snart en,
snart en annen av laboratoriets medhjelpere klaget over en
søvnig tilstand hos forsøksdyrene, en tilstand som ofte gjorde
videre utforskning av det undersøkte fenomen fullstendig
umulig, av den enkle grunn at fenomenet blev borte. Van
skeligheten gjorde sig især gjeldende når man som betinget
agens for irritasjon av et organ valgte å irritere dyrets hud
med forskjellige temperaturer enten varme omkring 45° C
eller kulde omkring 0. I disse tilfelle endte det med at
dyret falt i dyp søvn og at hele dets forviklede nervevirk
somhet ophørte. Ved undersøkelse viste det sig at innvirk-
192
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
