Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Boris Sokolov: Ny vei til å lære mennesket å kjenne. Ivan Pavlovs forsøk til utforskning av hjernens virksomhet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Som en del av naturen er enhver dyreorganisme et
Ny vei til å lære mennesket å kjenne.
Beviset får man gjennem forsøk på dyr. Sålenge forskeren
står overfor dyr, hos hvem enten usedvanlige livsbetingelser,
eller eksperimentatorens inngrep, eller endelig übetydelige
operasjoner på hjernehemisfæren forstyrrer deres nervevirk
somhet, så lenge kan man mere eller mindre tilfredsstil
lende forstå disse forstyrrelsers mekanikk i terminologi fra
nervefysiologien. Men når de store hemisfærer virkelig for
styrres, faller det meget vanskelig å forestille sig mekanismen
i de inntredende abnormiteter i nervevirksomheten. Læger
og psykologer vilde ved betraktning av den første og den
annen gruppe dyr si om de førstnevnte at de led av nerve
sykdom, om de sistnevnte at de var sinnssyke; men Pavlov
vegrer sig, som vi har sett, ved å tre inn i en tenkt dyrets
indre verden, han sier: her foreligger en forstyrret virksom
het fra de store hemisfærer, i første tilfelle av mindre og
enklere, i annet tilfelle av større og mere innviklet art.
På hunder har nu Pavlovs laboratorium fastslått to
hovedbetingelser for fremkallelse av forstyrrelser i nervenes
funksjoner. De er på den ene side et heftig møte eller sam
menstøt mellem to reflekser, en inciterende og en bremsende,
og på den annen side sterke usedvanlige irritasjoner. Og
disse betingelser er også de almindelige årsaker til nerve- og
sinnssykdommer hos menneskene. Den slags forhold i livet,
som ophisser oss i sterk grad, f. eks. grusomme fornærmelser
eller stor sorg. og som på samme tid pålegger oss å tilbake
holde og undertrykke naturlige reaksjoner på sådanne følel
ser, fører ofte til dyp og langvarig forstyrrelse av nervenes
og sjelens likevekt.
At man i nervesystemets fysiologi også må innføre begre
pet «betingede ir rit atorer», tør fremgå så direkte av
det som ovenfor er utført, og svarer ennvidere så helt ut til
almene naturvidenskapelige mekaniske forestillinger, at nær
mere forklaringer er overflødige. Gjennem forsøk over
betingede irritatorer avdekkes organismens tilpasnings
mekanisme i lall sin fullkommenhet, under avbalanse
ringen overfor den omgivende natur, miljøet.
199
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
