Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Boris Sokolov: Ny vei til å lære mennesket å kjenne. Ivan Pavlovs forsøk til utforskning av hjernens virksomhet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ny vei til å lære mennesket å kjenne.
incitabilitet danner der sig med letthet nye betingede reflek
ser og er gode chancer for differentieringer. Her har man i
det givne øieblikk så å si den skapende del av hemisfærene.
De andre deler har ikke den samme evne, deres funksjon
består da i høiden i tidligere utarbeidede reflekser, som inn
finner sig stereotypt når tilsvarende irritasjon foreligger; disse
avdelingers virksomhet er den som vi subjektivt kaller übe
visst automatisk.
Avdelingen med optimal virksomhet er naturligvis ikke
bestandig den samme; den flytter sig tvertom stadig over hele
de store hemisfærers overflate, avhengig av de förbindelser
som foreligger mellem de forskjellige centrer og under påvirk
ning av irritasjoner utenfra. Tilsvarende forandres da også
området for nedsatt virksomhet. Kunde man se gjennem
hjerneskallen, og var hemisfæresonen med optimal incita
bilitet lysende, så vilde man hos et bevisst tenkende menneske
på hemisfærene se bevege sig en stadig i form og omfang
skiftende lys plett av forunderlige konturer, omgitt av mere
eller mindre dyp skygge på overflaten forresten.
Dyrets forviklede forhold til omverdenen forutsetter hos
organismen en evne til å opløse denne verden i bestanddeler.
Hertil har ethvert høiere dyr forskjellige fint utviklede an a
lysatorer, de såkalte sanseorganer. En analysator er
en sammensatt nervemekanisme, som begynner med et ytre
optager-apparat og ender i hjernen, i dennes lavere eller
dens høiere avdeling, i siste tilfelle på en uendelig mere kom
pleks måte. Analysatorens opgave er å opløse en viss kom
pleksitet i omverdenen i dens enkelte elementer. Analysatoren
«øieb består for eksempel av en periferisk del (retina), av
synsnerven og av de hjerneceller hvori synsnerven ender.
Når alle deiene i en sådan mekanisme sammenfattes i navnet
analysator, rettferdiggjøres det derved at man i fysiologien
den dag idag ikke har data til nøiaktig sønderdeling av det sam
lede analysatorarbeide. Fysiologien kan ennu ikke si, at
den og den del av arbeidet faller på den periferiske, den og
den på den centrale mekanisme.
Hjernens store hemisfærer består av en samling analysa-
201
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
