Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Charles Kent: Frilynd kristendom
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Charles Kent
trang til en mere positiv teologisk virksomhet og lot sitt
«Leben Jesu» følge av «Zwei friedliche Blätter». En forskjell er
der dog: Da Strausz blev avskjediget fra professoratet i Zurich
før han ennu var tiltrått, drev dette ham atter over til venstre
og til alltid radikalere ståndpunkter; dr. Schjelderup, som ikke
blev prest i Lofoten, holder ennu fast ved sin mere «positive»
orientering, noget som også kommer frem i hans stil: Likesom
han denne gang i motsetning til hvad han gjør i sin bok
«Hvem Jesus var» konsekvent bruker det kirkelig lydende
navn Kristus istedenfor Jesus, således taler han hele op
satsen igjennem i en patetisk-kirkelig stil som ikke kan støte
til nogen kant. Innholdet av hans Kristusforkynnelse går dog
ikke synderlig ut over det straussiske standpunkt, at Jesus er
det religiøse geni, «det høieste som vi i religiøs henseende
kjenner og kan tenke oss, den uten hvis nærvær i sinnet
ingen fullkommen fromhet er mulig» (Zwei friedl. Blatt.).
Ordene har dog en høitideligere klang hos dr. S.: «Kristus
var seiv personifikasjonen av den gudstro han forkynte.»
«Han le ve t Gud.» «I ham blev Gud synlig blandt men
neskene.»
Har nu denne dr. S.s tro nogen gyldighet for oss?
Her stanses vi først av akkurat samme vanskelighet som da
det gjaldt å danne oss et pålitelig historisk billede av Jesus:
Vår vurdering av en historisk person vil jo alltid være
avhengig av den historiske videnskaps objektive dom på grunn
lag av kildene. Og da kildenes mangelfullhet gjør en objektiv
historisk dom næsten umulig, blir også Jesus-kar ak te ri
s ti k k e n sterkt varierende.
Dr. S. karakteriserer Jesus med følgende trekk: en grense
los godhet og tillit til menneskene, et übetinget «etisk» krav
til sig seiv og andre, et uforlignelig religiøst liv med oprin
delighetens og umiddelbarhetens preg og med førestillingen
om Gud som tilgivelsens Gud samt endelig en mektig kalls
og selvbevissthet. Det er ikke nødvendig å gå til Hjalmar
Söderberg og lese hans vittige historiske roman «Jesus Bar
abbas» for å erfare at der kan komme et ganske annet resultat
ut av en fordypelse i ganske det samme materiale. Allerede i
helt anderledes vennligsinnede historikeres Jesus-karakteristik
ker vil man finne billedet av et menneske med adskillige
begrensninger, også i hans personlige vurderingsmåte, be-
212
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
