Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Charles Kent: Frilynd kristendom
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Frilynd kristendom.
punkt, hvor det gjelder liberalismens forhold til den siste be
grunnelse av åpenbaringens autoritet. Det var jo nettop en
samvittighetssak for liberalerne når de, som nevnt, hevdet
den teoretiske erkjennelses rett mot mystikken i det ortodokse
trosinnhold. Skulde ikke på lignende måte snart den tid
komme, da de liberale følte det som en samvittighetssak å
ta skrittet helt ut og rive sig løs fra den historiske virkelighet
som absolutt autoritet og isteden søke autoriteten hvor den
er å finne i moralloven i menneskets indre? Kant har
som bekjent formulert dette problem i ord som gjelder for
alle tider: Ved enhver historisk og åpenbaret religion står
alltid den mulighet apen, at der kleber en villfarelse ved
den. Da man ikke kan overbevise sig om dens sannhet ved
annet enn historiske bevisgrunner, og da disse aldri kan bli
absolutt bindende, er det en fornuftsmessig uredelighet å bygge
på denne åpenbaring som utvilsom autoritet. «Der kan godt
være sannhet i det man tror, men tillike usannferdighet i
troen, og usannferdighet er i sig seiv fordømmelig.»
Først når man har frigjort sig helt fra den historiske
virkelighet som absolutt autoritet, og søkt autoriteten i sam
vittigheten, vil den frilynde kristendom bli en religion, ikke
bare for den vise, men for den umyndige tillike. Ti er det
noget den almindelige mann forstår og vet om, så er det
moralloven i hans eget sinn. Nettop ved å bygge religionens
autoritet på moralen i videste forstand som menneskets
umiddelbare følelse av förpliktelse mot de teoretiske, sedelige
og estetiske verdier undgår man at religionen blir et an
liggende for de lærde.
På den annen side vil heller ikke for den lærde med fast
forankring i respekten for åndsverdiene, det sanne, det gode og
det skjønne, den historiske religions antropomorfistiske sym
boler behøve å volde besvær. Man tar da uten betenkelighet
op det av den historiske tro som man finner gagnlig til belivelse
av sin religiøsitet, og det som man ikke med god samvittighet
kan bekjenne, ærer man som ærverdige levninger fraentidsom
trengte en annen form for sin religiøse erkjennelse. Da vil
man også ha mulighet for å gjøre mere ut av «kristendom
mens annen stifter» enn de «frilynde», som gjennemgående
står svært fremmede overfor Paulus og fortrinsvis bygger sin
religion på Jesus-ordene. Idet disse utsagn opfattes som rette-
219
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
