- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Firtiende årgang. 1929 /
221

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Raymond Poincaré: Marskalk Foch

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

MARSKALK FOCH1
Ide lange uker da marskalk Foch, i nærkamp med døden,
for siste gang utfoidet sin vidunderlige fysiske og moralske
kraft, har Frankrike, som like til det siste vegret sig ved å tro
ham beseiret, ikke målt den tomhet tapet av denne store
mann skulde etterlate i verden. Nu står vi overfor den smerte
fulle virkelighet, og med ett forstår vi at den flamme som
her gikk ut, var en av de reneste og sterkest luende som
nogensinne har kastet sitt lys på jorden.
Som mange andre nasjoner kan også vår i sine annaler
regne et stort antall navnkjente hærførere, og Foch vil tinne
flere av dem i det berømte kapell hvor han skal sove sin
siste søvn. Han hadde visselig alle de store egenskaper som
Bossuet just på den tid da Mansard la den siste sten på
invalidenes kirke opregnet som karakteristiske for en helt:
«mot, høisinn, naturlig godhet, livfull ånd, skarpsyn, geniets
storhet og ophøiethet.» Han eide i tillegg dertil «denne from
hetens uvurderlige gave» som den kristne taler ansa for
«menneskets alt». Bedre enn nogen annen visste han også
at «ved de store handlinger må den eneste tanke være å
gjøre det gode og la æren komme efter dyden.» Men ved
siden av alle disse fortjenester hadde han andre som han
dels hentet i sin egen samvittighet, dels mottok fra sin sam
tids begivenheter og moralske atmosfære, og de gav ham en
udødelig overlegenhet over hans forgjengere. Uten åha søkt
denne ære blev han satt i spissen for millioner av forbundne
soldater og førte hele folk i kampen, ikke av stolthet, men
1 Statsminister Poincarés tale ved Fochs begravelse 26de mars 1929, holdt
på plassen föran Hotel des Invalides.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:37:05 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1929/0229.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free