- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Firtiende årgang. 1929 /
227

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Raymond Poincaré: Marskalk Foch

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Marskalk Foch.
treffelige tyske divisjoner, som er kastet frem mot Aisnedalen,
har satt over elven, knust alt på sin vei, passert Vesle og
truer Paris for tredje gang. Men med bistand av de ameri
kanske divisjoner stenger snart våre tropper, hvis disiplin
er gjenoprettet, fienden inne i den brede sekk som han ufor
siktig har styrtet sig inn i; og i full besiddelse av sin sterke
og kloke metode forbereder Foch sig allerede på større og
mer avgjørende slag.
Endel innbyrdes overensstemmende tegn gir ham grunn
til å tro at tyskerne planlegger et dobbelt angrep øst og vest
for Reims. Så langt fra å foruroliges ved disse varsler, for
står Foch straks at hvis det først lykkes ham å seire i den
förestående kamp, vil motstandernes stilling, i den blind
gate de har våget sig inn i, bli ytterst prekær. Han gir sine
instruksjoner til Pétain; Pétain anviser Gouraud og Mangin
deres respektive roller: alt er rede. La fienden komme, han
skal få noget å bestille. Han kommer, vinner nogen små
seire her og der, men makter ikke å ta Reimsplatået; stan
ser forvirret foran vår 10de og 6te divisjon og overgir dem,
på mindre enn en dag, åtte hundre kanoner og tolv tusen
tanger.
«I enhver krig,» har Foch sagt, «er der et øieblikk da
en hær føler sig drevet fremover, som om den gled på et
skråplan.» Det er lederen det da tilkommer å gripe den
flyktige chance.
I juli 1918 hadde Foch den første kjenning av seiren.
Han så at fienden begynte å vakle, og han lovte sig seiv å presse
ham uten stans og uten skånsel. «Ententen,» ropte han, «må
nu slå med fordobiet kraft!» Og belgiere, englendere, ameri
kanere, portugisere, alle våre allierte fordobiet på hans ord
sitt mot og sin iver. Amiens blir frigjort, Montdidier gjen
erobret; Bapaume og Péronne tatt tilbake; Saint-Mihiel og
en del av Woévre blir befriet; Gouraud rykker frem mot
Bethel og Méziéres; og snart, fra begynnelsen av oktober, be
gynner den sterke rekke av bastioner som tyskerne har søkt
tilflukt bak, å vike og briste snart her, snart der. Det gjør
bare Foch enda fastere beslultet på å påskynde sine angrep.
Han vet at i Italia forbereder general Diaz likeledes en kraf
tig offensiv; at i Østen har Franchet d’Espery allerede tvunget
bulgarerne til å be om våbenstillstand; at Østerrike er svek-
227

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:37:05 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1929/0235.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free