Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Axel Otto Normann: Nytt teater - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
17 Samtiden. 1929.
Nytt teater.
røvet sin stemning og sin farlige atmosfære, sin hektiske glød,
på grunn av at Teresitas fremstillerinne søkte å erstatte skik
kelsens gemytt med en krampaktig ytre dyktighet, En av
de eiendommeligste kvinneskikkelser i vår litteratur blev re
dusert til et slangemenneske uten sinn. Når skal våre teatre
begynne å skjelne skarpere mellem flinkhet og talent?
Åpningsforestillingene var altså en kjede av feil. Feil i
valget av stykker, i iscenesettelsen, i rollebesetningen. Man
kunde vel kanskje ha laget «nytt teater» seiv av Hamsuns
trilogi. Men veien man måtte ha gått er akkurat den mot
satte av den, Det nye Teater gikk. Istedenfor å legge hand
lingen frem i tiden kunde man ha latt første stykke foregå
midt i syttierne og tredje midt i nittierne Man måtte ha spilt
stykkene i tidens kostymer. Konflikten i Ved Rikets Port
passer ganske godt til 70-årene. På oss nutidsmennesker vil
den unge Karenos quasifilosofiske spekulasjoner virke mere
sannsynlig når de blir rykket 50 år tilbake i tiden. Isteden
for å være påvirket av Nietzsche blir han en åndsfrende av
ham. Teresitaskikkelsen som er den centrale skikkelsen i
annet stykke er i slekt med visse av 80-årenes kvinneskik
kelser, og det politiske snakk som blir prestert i tredje
stykke eier en svak avglans av 90-årenes politiske ånd.
Det «nye» man kunde gjøre var å bruke den moderne
teknikk ikke til å bryte tidskoloritten, men til å fremheve
den. Og forsøke å nærme stykkene til vår tids rytme, få
dem til å virke friskere, intensere, voldsommere både i spøk
og alvor. Felles for alt nytt teater av idag er jo den sterke
betoning av det indre spills betydning. Man søker å le
vendegjore pausene sterkere enn før, uttrykke det underfor
ståtte, det fortiede, det underbevisste; man lilstreber en øket
intensitet i uttrykkene, en økning også av det ytre tempo, en
mere fantasifullt virkende utnyttelse av spillets motsetnin
ger, av sinnsstemningenes lys og skygge, en sterkere under
strekning, en voldsommere fortetning av de realistiske detaljer.
Man opgir den nitide realistiske mosaikken og fremhever det
mest karakteristiske ikke minst ved ledsagende lysvirknin
gers hjelp. Den dramatiske sannhet er jo ikke livets sannhet.
Det finnes en selvstendig teatrets sannhet; men én ting må
den alltid være basert på : følelsenes sannhet. For å freni
stille teatrets sannhet må man bruke teatrets midler; men
257
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
