Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Carl Jacob Arnholm: Valgordningen - VII. Land og by
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Carl Jacob Arnholm
og en fra Steinkjer, mens Levanger som velger sammen med
Trondhjem ikke har fått nogen av de fem plasser som den
krets råder over. På det nuværende storting er fem lade
steder representert Lillesand, Florø, Steinkjer, Namsos og
Svolvær. Og dessuten er der så mange av de såkalte land
representanter som er fra de bymessig bebyggede strøk, at
forholdet mellem byfolk og landsfolk på Stortinget kommer
betenkelig nær 1:1 istedenfor grundlovens 1:2. Men i virke
ligheten innebærer jo dette en alvorlig underrepresentasjon
av de egentlige landdistrikter, som efter sitt folketall skulde ha
ca. 60 pet. av representantantallet.
Man har påberopt sig v algtekniske hensyn til fordel
for skillet mellem land og by. Erfaring viser nemlig at* der
oftest er adskiilig mindre frem møte til valgene på landet
enn i byene. Dette forhold har man villet forklare som noget
uavvendelig og naturgitt. Valgordningskommisjonens fler
tall (som riktignok for dette punkts vedkommende uteluk
kende bestod av kommisjonens fire venstremedlemmer, som
alle representerte landdistrikter, mot de tre representanter for
de andre partier) taler således i sin innstilling av 1919 om
«den i selve forholdene liggende ringerevalg
deltagelsepå landet.»
Argumentet er farlig, fordi det passer så vel inn i ens
tilvante forestillinger at det en gang uttalt passerer som en
selvfølgelighet som ingen finner på å dra i tvil. Det hvilte
imidlertid allerede i 1919 på et sviktende faktisk grunnlag.
Den riktige iakttagelse som ligger til grunn for argumen
tet, er det übestridelige faktum at fremmøteprocenten ofte er
lav på landet. Dette kan imidlertid skyldes iallfall to grunner,
enten vanskeligheten ved å få stemme som altså kommi
sjonen antok —, eller manglende interesse.
Hvis den første forklaring var riktig, måtte man jo gå ut
fra at fremmøteprocenten var minst i de tyntbefolkede fjell
bygder og i værhårde kyststrøk. Men slik er det slett ikke.
En typisk fjellbygd som Vang i Valdres hadde allerede før
1919 ved en rekke stortingsvalg vist en møteprocent over 80
større enn de fleste byer. Fra valgordningskommisjonens
egen innstilling nevner jeg at fremmøteprocenten i denne fjell
bygd ved første valg i 1915 var 86,9. Ved samme valg viser
264
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
