Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Carl Jacob Arnholm: Valgordningen - VII. Land og by
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Valgordningen
største blev naturligvis dårlig tilgodesett. Ett av to val
det da bedre med en kombinasjon man også hadde, nemlig
Brevik og Holmestrand. Riktignok hadde disse to byer over
hodet ingen tilknytningspunkter, men der var da heller ikke
nogen interessekollisjoner mellem dem ; og de var nogenlunde
jevnstore, så kombinasjonen gav begge byer en fair chance
til å få representanten.
Oprettholdelse av skillet mellem land og by betyr altså
umyndiggjørelse av de små kjøpstæder i motsetning til
ladestedene, hvis stilling jo er god jeg minner om Stein
kjer, som stadig har hatt sin mann på Stortinget. Men skulde
Steinkjer bli kjøpstad vilde det bli slutt med gleden en
overraskende følge av et avansement.
Den kunstige sondring mellem landdistrikter og kjøpstæ
der medfører forøvrig også en annen eiendommelig virkning;
den gjør det uforholdsmessig vanskelig å skille ut som kjøp
stæder en rekke tettbebyggelser som ellers burde være utskilt.
Om man f. eks. vilde la Lillestrøm bli kjøpstad, hvor skulde
man så anbringe den i valgmessig henseende? Skulde man
la den velge sammen med Oslo, skulde man legge den til den
nuværende krets «byer i Østfold og Akershus» sammen
med Halden, Sarpsborg, Fredrikstad, Moss og Drøbak, som
den neppe har mange beröringspunkter med, eller skulde
man slå den sammen med Kongsvinger, Hamar, Gjøvik og
Lillehammer? Alt er like umulig. Det er ikke tvilsomt at
disse vanskeligheter spiller rolle når der er spørsmål om å
skille ut nye kjøpstæder. Men naturligvis er det uheldig at
man på denne måte vanskeliggjør den ordning som forhol
dene ellers gjør naturlig.
Seiv om man nu mener at der ofte er et motsetnings
forhold mellem land og by og jeg er opmerksom på at
det kan innvendes mot min fremstilling at jeg har valgt mine
eksempler fra de meget små byer og at forholdet kan stille
sig nogetanderledes ved de middelsstore seiv om man mener
dette, kan jeg allikevel ikke se rettere enn at man iallfall får
en bedre ordning uten § 57,2 enn med den. Vel er det så
at forestillingen om en motsetning mellem land og by er dypt
rolfestet i store deler av vårt folk, og at det vel vil være
vanskelig å overvinne denne følelse så langt at man opnar
noget omslag ien nær fremtid. Men dels er jo motstanden
267
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
