Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Carl Jacob Arnholm: Valgordningen - VII. Land og by - VIII. Større valgkretser og færre partier
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VIII. Større valgkretser og færre partier.
Carl Jacob Arnholm
stemningsbetonet ; i nogen grad bunner den vel også i den
mere eller mindre bevisste agitasjon som enkelte sikkert
ofte i god mening, men såvidt jeg forstår til liten gagn for
riksinteressene har drevet for å vedlikeholde og skjerpe
ethvert motsetningsmoment mellem land og by. Dels tror
jeg også at motstanden skyldes uriktige forestillinger om hvad
standsinteressene i virkeligheten skulde tilsi. Nu er det jo
dessverre så at standsinteresser innbilte som virkelige
nødig ofres. Allikevel har man nettop på dette område tid
ligere vært vidne til gledelige företeelser. Man så det i 1859,
da byenes representanter praktisk talt enstemmig opgav det
privilegium som grunnlovens daværende representantfordeling
gav byene. Man så det i 1898, da bøndene opgav det privi
legium som grunnlovens stemmerettsregler gav dem i forhold
til arbeiderstanden. Det skulde vel under de omstendigheter
ikke være helt utenkelig at man ennu en gang skulde opleve
en slik resignasjon i de klasseinteresser man mener varetas
gjennem grunnlovens § 57,2, klasseinteresser som jeg person
lig tror er innbilte.
Et viktig ledd i enhver valgordning er spørsmålet om
valgkretsenes størrelse.
For det første er det klart at valgkretsenes relative
størrelse spiller inn. Er valgkretsenes størrelse forskjellig, vil
jo dette si at et antall velgere i en krets får større innflytelse
enn det samme antall velgere i en annen krets. En sterk
forskjell i valgkretsenes størrelse betyr i virkeligheten at man
opgir den like stemmerett og går over til gradert
stemmerett. Og dette var efter ordningen av 1905 gjennem
ført så langt at en velger i Flekkefjord hadde tyve gånger så
stor innflytelse som en velger i Uranienborg krets i Oslo.
Personlig skal jeg innrømme at prinsippet om den like
stemmerett ikke er mig nogen trossetning. Jeg kunde godt
tenke mig å drøfte en ordning med tilleggsstemmer for folk
med høiere utdannelse, for familieforsørgere og kanskje for
mange andre kort sagt ethvert forsøk på å innføre gradert
stemmerett med hensikt og på et rasjonelt grunnlag.
Og jeg kan gå lenger i mine innrømmelser. Jeg kan godt
tenke mig at også geografiske hensyn i enkelte særtilfelle
268
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
