Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Carl Jacob Arnholm: Valgordningen - IX. Parti og velger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Valgordningen. CX]’\
valg, som vår nuværende, vil i beste fall gi parti ene en
likelig representasjon, men berøve velgerne deres.
Jeg tror for det første at kritikken i nogen grad over
driver systemets virkninger i denne henseende. Og for det
annet kan jeg heller ikke helt ut dele vurderingen av disse
virkninger jeg tror iallfall det er misvisende å karakteri
sere dem som üblandet skadelige.
Naturligvis står det ikke til å nekte at «partimaskinen»
øver en meget stor innflytelse på kandidatvalget under den
nuværende ordning. Vel kan det sies at partimaskinen vil
spille en ganske stor rolle under enhver valgordning, og at
den også gjorde det under ordningen av 1905. Men under
den hendte det dog av og til at velgerne tok saken i sin egen
hand og drev gjennem sin kandidat i konkurranse med par
tiets. De forsøk i denne retning man har oplevd under vår
nuværende ordning har ikke bare vært mislykket, men i den
grad mislykket at det har grenset til det latterlige.
Allikevel förekommer det mig at inntrykket blir galt om
man blir stående ved dette billede.
For det første må man jo huske på at det motsetnings
forhold man her har tenkt sig mellem parti og velger, det
vil normalt ikke eksistere. Partiet fører ikke noget selvsten
dig liv; dets tillitsmenn er utgått fra de samme velgere som
ved valget skal samles om partiets kandidater.
For det annet åpner våre lovbestemte regler om nom i
nasj on en adgang for de interesserte velgere til i tide å gjøre
sin innflytelse gjeldende på personvalget, før de endelige
partilister blir opstillet. At de velgere som ikke benytter denne
adgang i tide, senere er avskåret fra å innvirke på person
spørsmålet er vel ikke egentlig så urimelig.
Og for det tredje må man også regne med den indirekte
censur som velgerne øver. Et parti vil i egen interesse
søke å opstille en kandidatliste som ikke bare samler partiets
kjerne, dem som stemmer på enhver som partiet stiller til
valg, men også de mindre partitro velgere, som vil reagere
overfor et uheldig personvalg. I dette forhold ligger en sterk
garanti mot misbruk fra partimaskinens side.
Jeg tror altså at partimaskinens overmakt ikke er så stor
som man gjerne forestiller sig den. Men jeg tror heller ikke
at en viss makt for partiledelsen er übetinget av det onde.
18 Samtiden. 1929.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
