Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - C. B. Rud: Vårt forsvar må gjenreises - Verdensfred?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Verdensfred?
a) Stillingen idag.
C. B. Rud.
Den organiserte fredsbevægelses arbeide for å skape et
grunnlag for rettens håndhevelse også mellem nasjonene gikk
til å begynne med meget smått; men da de politiske partier
rundt om i landene heiste fredssakens fane og spesielt
efter konferansene i Haag i 1899 og i 1907, som førte til op
rettelsen av undersøkelses-, meglings- og voldgiftsinstitusjoner,
var der mange, som (tross stormaktenes kapprustning) tenkte
sig, at vi allerede var kommet inn i en ny æra med fred og
brorskap mellem folkene. Så kom verdenskrigen med sin
ødeleggelse av store kulturverdier og med død, nød og elen
dighet i sine spor; men ved krigens avslutning, ved Ver
saillesfreden, kom også Nasjonenes Forbund, som er tenkt
å skulle være et vern om retten, et bolverk mot krigen.
Folkeforbundets pakt, artikkel 5, forlanger, at Tyskland
skal praktisk tatt helt avvæbne «for å forberede en alminde
lig innskrenkning av rustningene i alle land». Da de tyske
ambassadörer på fredskonferansen i Versailles bad om en
nærmere forklaring av dette uttrykk, blev det høitidelig er
klært, at Tysklands avvæbning skulde være det første skritt
i retning av en almindelig innskrenkning av alle rustninger,
«hvilket man anser som et av de beste midler til å fore
bygge krig, og det vil være en av Nasjonenes Forbunds
viktigste opgaver å fremme denne sak». Under denne uttryk
kelige forutsetning blev fredspakten underskrevet.
Nu er det gått 10 år siden disse høitidelige løfter blev av
gitt, og ennu er der ikke gjort et eneste skritt for virkelig
å innfri disse løfter. Man har selvfølgelig drøftet og diskutert
avvæbningsspørsmålet, men samtidig har man rustet som
kanskje aldri før, og folkene sukker under de knugende øko
nomiske byrder. Samtidig har «krigsvidenskapen» gjort nye
fremskritt, og ved de giftige gassarter som nu står til dis
posisjon, vil de største ødeleggelser kunne finne sted.
I full erkjennelse av den fare, som her truer vår civilisa
sjon, ja hele vår eksistens, har de ledende statsmenn i de
forskjellige land ved overenskomster og traktater søkt å fore
bygge krigen. Man har i de høitideligste former stemplet
enhver angrepskrig som en nasjonal forbrydelse. Nasjonenes
290
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
