Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Helge Krog: Fra Ibsen til Heiberg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Helge Krog.
miste sin fremdrift, replikkene faller uforberedt, spontant
alt dette betyr at dialogen hos Heiberg sammenlignet
med dialogen hos Ibsen har en lykkelig sproglig og psyko
logisk friskhet, en ny naturlighet.
En ny ærlighet og en ny naturlighet. Jeg er naturligvis
opmerksom på at disse betegnelser griper inn i hverandre,
og et langt stykke på vei bare er forskjellige uttrykk for det
samme. Men de er ikke synonymer, de refererer sig til for
skjellige områder innenfor den dramatiske teknikk, peker på
to likeløpende utviklingslinjer. Tilsammen gir de uttrykk
for en seierrik streben efter ny erkjennelse, kunstnerisk og
psykologisk. Altså nytt «innhold».
Men når man i almindelighet taler om innholdet av et
skuespill, da tenker man vesentlig på det stoff det behandler
eller de opfatninger socialt, religiøst o. s. v., det gir uttrykk
for. Også i denne henseende er det lett å påvise en fortset
telse fra Ibsen til Heiberg. 1 visse tilfelle får de idéer som
hos Ibsen var av en mere eller mindre abstrakt karakter, hos
Heiberg en konkret og anskuelig form. Hvor Ibsen er «al
men», er Heiberg saklig, presis. Der kan optrekkes forbin
delseslinjer mellem enkelte av Ibsens og enkelte av Heibergs
skuespill. Men Heiberg former alltid sitt stoff så fullstendig
efter sine egne behov at der ikke er tale om nogen påvirk
ning i dette misbrukte ords snevrere betydning; men vel om
en utvikling. En utvikling i livssyn. En utvikling til større
åndelig frihet.
Særlig klart kommer dette tilsyne når vi betrakter de to
dikteres opfatning og behandling av erotikken, et punkt som
i denne forbindelse interesserer oss så meget sterkere som
Gunnar Heibergs hovedverker, Balkonen og Kjærlighetens
Tragedie, er skuespill som næsten utelukkende handier om
kjærlighet mellem mann og kvinne.
Henrik Ibsen, som på alle andre områder var fullkom
men fryktløs, fullkommen frigjort fra all konvensjon, blir
straks en smule betenkt når han nærmer sig elskoven, den
sansegrepne kjærlighet. Han skjelner på en vilkårlig og dog
matisk måte mellem den rent sjelelige og den rent legemlige
308
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
