- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Firtiende årgang. 1929 /
311

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Helge Krog: Fra Ibsen til Heiberg

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Helge Krog.
Fra Ibsen til Heiberg,
Georg Brandes er i en artikkel om Ibsen inne på den
samme tankegang som jeg her har forsøkt å utvikle. Han
sier såvidt jeg erindrer at Ibsens opfatning av det rent ero
tiske som noget forbrydersk er det fattigdomsstempel
det lille folk har satt på sin store dikter.
Det er tankevekkende ord. Ibsen var samtidens berøm
teste dikter; han var i eminent forstand kosmopolitt; hans
verk er innen to verdensdeler den civiliserte verdens felles
eie. Og dog beholdt hans diktning —n æs ten til det siste
et visst provinsielt preg. Der er noget vinterlig ved hans
drama. Der hviler et trykk over det, et trykk fra forfedrene
i Norden ikke fra deres tanker og meninger, men fra
deres tungsinn, deres angst for mørket.
Gunnar Heiberg er i norsk litteratur den første ekte
fødte européer i dette ords stolteste betydning. Og det
tiltross for at han av sinn og skinn også var inderlig norsk
ja, norskere enn selve Ibsen. Han er på sitt vis en romantiker,
rettere: en svær mer, men alltid med vidtåpne øine.
Det er i virkelighetens eventyr han søker henrykkelsen. Hos
ham er der ingen syke punkter, ingen mørkereddhet.
Som dikter er Ibsen større, som ånd er han mektigere,
mere omfattende enn Heiberg. Men Heibergs diktning er
født av et frie re sinn; det er det som gir hans drama
dets stolte menneskelighet, dets ranke reisning og dype ande
drett. Det var også dette frie, klare, übetyngede sinn som
satte ham istand til, fremfor nogen dikter blandt Ibsens lands
menn, å fortsette hans veldige befrielsesverk, føre det videre
frem til det sted hvor næste etappe begynner. For vi blir
jo, Gud være lovet, aldri ferdige.
311

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:37:05 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1929/0319.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free