Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sem Austrumdal: Moderne demonologi (kollektivisme)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
21 Samtiden. 1929.
Moderne demonologi.
over deres liv og skjebne, og hvis innfall og bestemmelser
er obligatoriske. Denne følelse er som oftest blitt iklædd re
ligiøse forestillinger og er den kilde hvorav alle religioner
har sitt utspring: fra de primitive totemforestillinger til
Kants kategoriske imperativ, idet moral og religion har gått
hand i hand. Et kort streiftog gjennem religionsfilosofiens
historie vil vise dette :
Thales lærte at alt er fullt av guder. Verden har en
sjel, og der er fullt av demoner i den.
Heraklit: Idealene, som man søker i religion, ligger
i et annet plan enn den menneskelige bevissthet både i verd
setning og dommer. Karakteren (ethos) er menneskets
demon.
Sokrates fremsatte lignende synsmåter. Hans d æmo
nium ligger i et annet plan enn det individuelle og gir ham
vink om hvordan han skal opføre sig. Dette moralinstinkt
fremtrær personifisert i Sokrates’ dæmonium og minner for
bløffende om Durkheims «conscience collective», som vi
senere skal komme tilbake til. Et av hovedpunktene i
den offentlige anklage mot Sokrates var at han ikke trodde
på de autoriserte guder, men på andre demoniske
vesener.
Platons idélære peker også hen på en egen art almen
forestillinger som virker inspirerende og skapende på enkelt
bevissthetene. De efter-platonske skoler opfattet også idéene
som demoner, virksomme som skapere (demiurger).
Aristoteles talte om demoner i form av sfære
ånder, underordnede guddommer.
Stoik e r n e lot overmenneskelige og menneskelige ve
sener være en emanasjon av logos. Og senere stoikere og
nypytagoreere brukte demoner som hjelpere for guddom
men, som forbindelse mellem gude- og menneskeverdenen.
Essenen e, under sterk påvirkning fra så vel Greken
land som Orienten, lærte om demoner, nærmest i form av
almenbegreper. Kanskje det syn som kommer nutidens
sociologi nærmest.
Fil o hadde en vel utviklet demonologi. Og gjen
nem gnosticismen fikk emanasjonsteorien en storslagen ut
formning.
Ved kristendommen kom demonene i vanry som
313
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
