- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Firtiende årgang. 1929 /
314

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sem Austrumdal: Moderne demonologi (kollektivisme)

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Sem Austrumdal.
onde ånder. De tapte ganske sin filosofiske betydning, blev
optatt i vulgus og degradert til djevler.
I middelalderen hadde en del mystikere igjen føling med
dulgte macrovesener (Agrippa); men så kom empirismen og
kastet sitt grelle, fantasidrepende lys over fenomenene, så at
menneskene i århundrer ikke fikk tid til annet enn labora
torieøvelser til bestemmelse av fysiske naturlover og indivi
duell psykologi. Hvem vilde vel gjøre sig latterlig i viden
skapens øine ved å sysle med demoner? Men da skjedde
det merkelige: de foraktede og vanskjøttede vesener dukker
på ny op, og det på det mest utrolige av alle steder i
fransk positivisme.
Signalene er riktignok förändrat. Hos Sokrates og ny
pytagoreerne var det spekulasjoner over intuitivt erhvervede
innskytelser; den moderne franske sociologi derimot er det
første rasjonelle forsøk på gjennem videnskapelige metoder å
orientere sig i «demon»-verdenen for gjennem de innvunne
erfaringer å skape en reell demonologi og ikke bare en
forestil t idéologi.
Sociologien som selvstendig videnskap er som bekjent
ikke gammel. Den har riktignok hatt sine forløpere som
beredte veien, og det er bemerkelsesverdig at de aller fleste
av disse er franskmenn. Den betydeligste av pionerane er
Montesquieu. Han er den første som i samfundet så en
moralsk kraft, som ikke uten videre kan beherskes av indi
videne. Han så lovene som en funksjon av «klima og egns
beskaffenhet», og menneskene igjen (åndelig selt) som en
funksjon av lovene. Senere kom Saint Simon og Auguste
Comte som bragte betydningsfulle sociale problemer under
diskusjon. Men de som fikk system i det hele, og som det
lyktes å gjøre sociologien til en videnskapelig disiplin på
empirisk grunn, det er Émile Durkheim og hans elever. *
Når en ny videnskap skal konstitueres, så må 1) dens
program klart framstilles, 2) dens arbeidsfelt nøie avgrenses
og 3) dens arbeidsmetode og bjelpemidler defineres.
1 Se Durkheims: <Les Régles de la Méthode sociologique». (Libraire
Felix Alcan, Paris).
314

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:37:05 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1929/0322.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free