- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Firtiende årgang. 1929 /
318

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sem Austrumdal: Moderne demonologi (kollektivisme)

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Sem Austrumdal.
Hvilke spor finner han så avtrykk av fra denne demons
gang gjennem tidene?
Jo, det er for det første de mer konkrete avtrykk i arki
tektur og kommunikasjoner samt tekniske frembringelser
under den sociale arbeidsdeling. Dernæst påviser han med
glimrende fremstillingskunst: at lovene, moralen, religionen
og den menneskelige bevissthets grunnpilarer, kategoriene, at
alt dette er imperativer, diktert av «kollektivånden» for at
det må gå oss vel og vi må lenge leve i landet.
Det er under beskrivelsen av moralens fremkomst og
virkemåte, at de franske sociologers «demon»lære minner så
smittende om Sokrates’ dæmonium, Platons idéer og essene
nes almenbegreper, at det er vanskelig å øine nogen for
skjell bortsett fra det empiriske svip som ligger over nu
tidens sociologi og gir denne en større tilforlatelighet.
La oss nu se litt nærmere på selve kollektivismens idé.
Hvad er det som betinger gruppedannelser og derav følgende
kollektive fenomener?
Der er ifølge Durkheim to hovedfaktorer : 1) antallet av
sociale enheter, samfundsvolumet, og 2) i hvilken grad masse
koncentrasjonen har funnet sted (la densité dynamique).
Med «la densité dynamique» mener ikke Durkheim så
meget de materielle sambands tetthet (veier, jernbaner, tele
graf etc.), men mere hvorvidt den åndelige samfølelse, ens
rettetheten, er tilstede. Under denne synsvinkel blir det først
riktig klart, hvilken betydning der er i tradisjoner som bygge
skikk, sprog, omgangsseder og nasjonale sedvaner (gamle lov
regler). Samfundet formes derved fastere, la densité dynamique
økes. Nasjonalitetsfølelsen, en særdeles utpreget kollektiv
følelse, er et direkte utslag av samfundsdemonens mentalitet.
Jo sterkere et folks nasjonalitetskjensle er, desto intensere in
spirasjoner mottar individene fra samfundsdemonen: nasjo
nen er i blomstring.
Disse to faktorer, volum og tetthet, er efter Durkheims
mening utfyllende. Han sier ikke at der ikke finnes andre,
men han sier at «disse er de eneste vi har funnet, og vi har
ikke følt behov for å søke andre». Der er dog et spørsmål
som jeg forgjeves har søkt å finne svar på i fransk sociologi,
og det er: hvor gruppebevisstheten vel får sin ophøiede kva
litet fra? Der gjentas atter og atter av de franske socio-
318

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:37:05 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1929/0326.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free