Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Alf Larsen: Det store konkordat
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DET STORE KONKORDAT
Det ord Søren Kierkegaard preget som et for sin tid
nytt og ennu ikke riktig hørt eller fattet ord, øieblik
ket, det er nu blitt selve tidens ord; det er blitt tiden seiv.
Alt er for oss «nutidens» mennesker et øieblikk, et nu, og vi
er alle hver på vår vis, hver i vår kasus blitt tvunget til å
innta den holdning til tingene som den store filosof forutante
og gjennemførte for sitt vedkommende: N u er det, nu må
det skje, n u skal der handles !
Også våre tidsskrifter som i motsetning til avisene hittil
så det som sin opgave å være hevet over døgnet, gripes av
nuets, av aktualitetens feber. Det er ikke minst påtagelig
med vårt gamle ærverdige Samtiden, hvis navn jo også
fremfor andre forplikter det til å følge med.
I februarheftet optrer Karl Johanssen med et innlegg som
mest av alt ligner en av de utallige ledere som hver dag fra
avisenes redaksjonsside stråler almindeligheter ut over men
neskene i en form og med en pretensjon som var det evige
sannheter som blev ropt ut.
Ser man nærmere til, så viser det sig dog at denne aktu
elle banalitet som så mange andre virkelig har en dypere
mening og en større rekkevidde enn man kanskje straks
trodde: øieblikket er blitt ett med tiden, det bekrefter sig om
igjen og omigjen.
Vi aner kanhende at der vil komme en tid da vi for
står med den konsekvente Kierkegaard at nuet tillike er evig
heten. Men la oss nu holde oss til det foreliggende . . .
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
