- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Firtiende årgang. 1929 /
332

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Alf Larsen: Det store konkordat

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Alf Larsen.
Den gamle radikaler går i bresjen for staten, og han
gjør det på sin sedvanlige virkningsfulle måte som om ingen
annen enn han kunde si nettop det som nu skulde sies!
Det er dog ikke sikkert at det han sier er så nytt som
det er gammelt; og man bør heller ikke tro at en popular
ist som han er på vakt mot alle de dialektikkens smådjevler
som en Søren Kierkegaard så vidunderlig kunde mestre.
Menneskehetens sociale forvandling synes å gå gjennem tre
hovedstadier som man kan betegne med ordene teokrati, oligarki
(aristokrati) og demokrati. Det første var betegnende for Asia
og den gamle tid, det annet for Europa og den nyere tid,
det tredje henger først og fremst sammen med Amerika og
den kommende tid. For noget virkelig demokrati har som
bekjent ennu ikke vært realisert her på jorden, og skal det
komme må det derfor først herefter komme og komme
der hvor de gamle former ikke har hatt sitt voksested.
Og nu er spørsmålet: skal vi virkelig opgi den gamle
drøm om frihet, likhet og brorskap, skal vi avsverge det
gamle dype og skjønne treenighetsdogme som tilsammenlagt
ikke er noget annet enn det som ligger i det første og største
av disse tre ord: friheten? Skal vi aldri opleve det sanne
demokrati som er folket forvandlet til herrer, hver mann det
som bare den enkelte kunde bli i gamle dager?
Ord sier man, utopier som aldri blir til virkelighet, bedre
å opgi dem jo før jo heller og innrette sig på det som er mulig,
på dagen, på øieblikket . . .
Men det er ikke bare ord, det er ikke således vi skal
tenke.
Disse ord frihet, likhet og brorskap, det er skaper
ord; det er den skystøtte som går foran oss om dagen og
den ildstøtte som går foran oss om natten og viser oss veien
inn i det forjettede land som aldri er innrettet helt slik som
vi tenkte oss det, men som dog er landet vi skal inn i og
leve vårt liv tilende i.
Bak øieblikket ligger evigheten; utopien er ikke noget
som ligger föran oss i det blå, men noget som ligger under
og skaper virkeligheten på samme måte som Platons ideér
332

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:37:05 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1929/0340.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free