Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Alf Larsen: Det store konkordat
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Alf Larsen.
Konsekvensen er som bekjent også realisert, den heter
Sovjetstaten.
Tidspunktet er med andre ord snart inne da Vatikanet
kan slutte sitt annet konkordat og Pius XI, Mussolini og
Stalin kan gå op i den høiere enhet som besegler en år
hundrelang form for socialt samliv mellem menneskene og
som er den motsatte av den som fikk sitt første uttrykk i
den store revolusjons parole.
Men da, når disse tre har satt sine segl under den store
endelige fredspakt, mellem maktens representanter her på
jorden og professor Morgenstierne og advokat Karl Johans
sen har lyst velsignelsen over dem på vegne av det vesle folk
heroppe i det frie nord som ikke mere tror på friheten, da
må også øieblikket være kommet for oss andre til å bli så
radikale som vi lenge i all hemmelighet har hatt lyst til å
være !
Da må det endelig være klart for alle at det ikke er en
videreførelse av staten i gammeldags forstand vi skal bygge
på, men at det er en frigjørelse av de krefter den har lagt
band på vi skal strebe efter.
Menneskene sukker ikke under en overdreven frihet, de
sukker under et overmål av regler og forordninger som de
mindre og mindre forstår meningen med og mere og mere
innser skadeligheten av. I dette land skulde da det være
klart. Og hvor meget mere når vi kaster våre øine på den
fremtidsstat som bl. a. Karl Johanssen har vært med til å
sette inn i verden.
Hvor tingene dog forandrer sig hurtig ! De fattige og forkomne
fyrer jeg i mine unge dager møttes med på en kneipe ute på
Nørrebro for å starte den første anarkistiske förening i Dan
mark, dem treffer jeg nu på Teaterkafeen, velnærede, sti
pendiebegunstigede og svergende til staten nettop som de
unge vi ikke kunde få uttrykt vår forakt for i hine dager!
Kan det være mulig at både gamle og unge har mistet
enhver evne til å skjelne mellem virkelighet og kimære, at
de ikke mere ser forskjell på den villeste karrikatur og på
det den skulde forestille?
I så forrykte tider som nu burde det dog gå op for
nogen og enhver at begivenhetenes meningslöshet må være
fremkalt av en tilsvarende forvirring i menneskenes tanker.
334
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
