Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Knut Hamsun - Sigurd Hoel: Knut Hamsun 70 år
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Knut Hamsun 70 år.
dom for uriktig på forhand og en gang for alle. Den som alltid
optrer motsatt av de mange, gjør sig til mengdens ape.
Altså : Bortse såvidt mulig fra allting omkring bøkene.
Er der så noget fellestrekk ved Hamsuns bøker fra de siste
tyve år, som tillåter en tilnærmet felles vurdering av dem?
Til en viss grad er der det. Fra og med «Den sidste
Glæde» til og med «Landstrykere» kan vi si, at samfun
det har meldt sig som aktiv bestanddel av Hamsuns dikt
ning. En social sammenheng og utvikling blir påvist, et be
stemt socialt syn gjør sig gjeldende; tildels ofres der bred
plass til rent aktuelt-politiske betraktninger.
Utgangspunktet for disse betraktninger er et romantisk
konservativt livssyn. Dette er et held, når først galt skal være.
All erfaring viser at radikale teorier foreides overrnåde meget
fortere enn konservative. Det som er radikalt idag, vil om
femti år fortone sig enten som meget naivt eller som inntil
det kjedsommelige banalt og selvfølgelig. Men det konserva
tive livssyn, kjernen i det, er sig seiv likt til alle tider. Der
er ingen vesensforskjell mellem Hamsuns klager over tidens
forderv og dårskap og Cato den eldres jammer over tidens
forfengelighet og usseldom. Forskjellen beror på talentet,
som sikkert er betydelig større hos Hamsun den yngre.
Men selve uforanderligheten i synspunktet skulde synes å
gjøre det unødvendig å ofre så megen plass på det hver
gang så meget mere som alle bra folk av skjels år og alder på
forhand er enige i det, mens de unge ikke kan forutsettes å lytte,
idet de nu engang er unge «og skjønner ikke sitt eget beste»
(Knut Hamsun i «Under Høststjærnen»).
Men hvad vi skulde ha sagt : På marsjen mot fremtiden
er det vel fare for, at alle disse gode synspunkter vil virke som
en tung bør for Hamsuns senere romaner.
Der er en annen ting som er felles for disse romaner,
fra «Den sidste Glæde» av og utover (med undtagelser som
vi senere skal komme tilbake til). Der er mange mennesker
i disse bøker, et mylder av mennesker; men de er likesom
så små. Ingen av dem er hovedpersoner. De har lite av
hvad vi kan kalle mysteriet over sig, de er gjennemskuet
med fabelaktig skarpblikk, men skildret med kjølig sinn.
Dikteren ser tvers igjennem sine personer med én gang, men
gjør ikke større vesen av det. Det er så enkelt. Og all
341
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
