Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Knut Hamsun - Sigurd Hoel: Knut Hamsun 70 år
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sigurd Hoel.
til stadighet den lykkelige utvidelse av sinnet som er forel
skelsens faste følgesvenn.
Kanskje dette kan bidra til å forklare, hvordan dikteren
og naturtilbederen Hamsun gang på gang i sine ungdoms
bøker kunde forme og skildre kjærligheten så man direkte
oplever den 1.
Det blev sagt tidligere i denne artikkel at Hamsuns se
nere romaner rummet et mylder av mennesker som alle
virket små (det vil si, at dikteren bare hadde ofret en for
holdsvis ringe deltagelse på hvert enkelt menneske).
Det blir nødvendig å gjøre en del nokså vesentlige und
tagelser. Det gjelder de tre bøker «Børn av Tiden», «Mar
kens Grøde» og «Landstrykere».
La oss fremsette som en foreløbig påstand, at når en
dikter skaper skikkelser ut av sitt eget indre, så har han to
hovedveier han kan gå. Han kan velge hvad vi kunde kalle
den positive opriktighets vei, vedstå sig seiv for sin samvittig
het og all verden, skape skikkelsen så å si av sitt eget kjøtt
og slå et slag for den. Eller han kan velge den negative
opriktighet, gi sin diktede person egenskaper fra sig seiv, men
derpå styrke sig i dyden ved å hudflette ham.
En tredje metode bør også nevnes. Dikteren kan utforme
en såkalt moralsk idealskikkelse, det vil si en skikkelse med
egenskaper som dikteren seiv ikke har, men som han av
mektig beundrer. Hvor vanskelig denne opgave er, viser all
verdens litteratur med tusener av eksempler. Slike ideal
skikkelser vil stå i fare for enten å bli livløse og kjedelige
(som kong Håkon i Ibsens «Kongsemnerne») eller overfine
og uekte (Paul Lange i Bjørnsons skuespill).
1 En nøicre undersøkelse av årsaksforholdene her kunde visstnok foretas
ved hjelp av de metoder som nyere psykologi har utarbeidet; men en slik
undersøkelse vilde sprenge denne artikkels ramme. For nærværende fortåtter er
der også en annen grunn til å la dette arbeide ligge: det er nemlig allerede
utført av Trygve Braatøy i en større avhandling, hvorav et kapitel finnes trykt
i dette nummer av «Samtiden». Jeg har hatt anledning til å lese denne av
handling, og vilde både bevisst og übevisst komme til å låne metode og syns
punkter fra den, om jeg skulde foreta en tilsvarende undersøkelse. Da er det
like godt å la være.
348
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
