- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Firtiende årgang. 1929 /
356

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Knut Hamsun - Hans Aanrud: Mannen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

oxc Hans Aanrud.
visste om, men adskillig om sine vandreår og den første tid ,
efteråt han slo igjennem. Han talte i svære paradokser orm
tidens litterære stormenn, det som ikke så lenge efter blev till
de litterære foredrag han holdt offentlig. Og han talte om
hvorledes innflytelsesrike folk på den «liberale» side efter att
den første del av «Sult» var kjent og hadde vakt slik opsikt,
hadde halet i ham, villet «ta sig av ham» og hjelpe ham
især med gode råd og formaninger, og føiet til i en tone som
om det var den mest innlysende selvfølgelighet, at han hadde
«gitt dem fan», og at han også «gav fan i», at de så hadde
vendt sig mot ham og vilde gjøre ham til intet. «De tenker
å få mig under sig, men når jeg blir ferdig med det jeg nu
gjør («Mysterier») skal det iallfall ikke lykkes dem å få mig
mer enn i kne.»
Da vi skiltes ut på morgensiden, hadde jeg ganske visst
følelsen av å ha møtt noget overordentlig, noget jeg aldri
hadde sett maken til ; men jeg hadde jo dengang ikke men
neskekunnskap nok til å sammenfatte det jeg hadde sett og
hørt til et helt billede, jeg var i villrede, mannen falt i to for
mig. Jeg var betatt av hans staselige ytre og hans klang
rike stemme; men jeg mente også å ha hørt en overdreven,
kanskje påtatt selvfølelse, veldige paradoksale overdrivelser
om tidens litteratur og dens menn, og likeså unødig over
drivelse i steilheten mot dem som hadde villet «ta sig av
ham». Der satt så meget igjen i mig av det ryktet vilde gjøre
ham til at jeg halvt tenkte: mon han ikke likevel er, om
ikke en charlatan, så en affektant av store dimensjoner,
uekte, en som vil bløffe.
Senere har jeg jo skjønt sammenhengen, så billedet er
blitt helt, alt var såvisst ekte nok, fra bunnen av hans vesen,
høvdinglig det også.
Når så mange dengang dømte galt om Hamsun, kom det
av at han ennu ikke var helt ferdig. At hans sterke selv
følelse var naturlig og berettiget, har han noksom vist, men
seiv om han visselig ikke nu lenger tvilte på sitt kall og
sine evner, hadde han ennu ikke hel selvsikkerhet, han hadde
jo fristet så mangt som ikke førte frem; dermed fulgte, som
det alltid gjør, en übendig drift til selvhevdelse. Hans form
for selvhevdelse var nettop og har alltid, riktignok i stetse
avtagende grad eftersom selvsikkerheten steg vært over-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:37:05 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1929/0364.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free