Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nini Roll Anker: Victoria Benedictsson - I - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nini Roll Anker.
I meget korte trekk er dette den synlige linje av Victoria
Benedictssons tilværelse.
Hvordan så hun ut? En høi, mager kvinne med mørkt
hår den siste tid klippet kort over pannen efter åttiårenes
mote; i ansiktsovalen råder de sterke, rolige øine under
korte, brede bryn, nesen lang og ben, munnen med de fyl
dige vakre leber oftest fast og trossig hikket, halsens og hodets
stilling rak og stolt; over hele skikkelsen en reisning, som
får Ellen Key til å ligne henne med Hjørdis; men også en bun
den gratie, som lar en av hennes venner utbryte: Aldri har
jeg sett nogen gå så vakkert på krykker!
Hennes liv et liv uten omveltninger, næsten blottet for
«handling», en stue-eksistens, oftest mellem de fire nakne
vegger i et fattigslig rum i Hörby bundet til en sofa på et
hotellværelse i Kjøbenhavn, på et lignende i Paris. Av «store»
oplevelser en seiltur med Gustaf af Gejerstam i skjærgården,
en middag hos Jonas Lie i Paris, en fest for Henrik Ibsen
en sommerkveld med venner på kirkegården i Hörby . .
Og allikevel! Allikevel sitter leseren av hennes brev og dag
bok tilbake med en følelse av å ha vært vidne til et rikt og
spennende drama —et evig menneskelig, men enda i kamp
og impulser så inn i hjertet på vår egen tid «aktuelt», at det
blir ved å tone og strømme i ens sinn av nye og av tusen
år gamle tanker.
Victoria Benedictsson var ikke kunstner av blodet. Hun
kom ikke til verden i seiersskjorte, hun hadde ikke den fødte
artists tryllestav i handen. Tomme for tomme måtte hun
slå under sig det jordsmon, hun vilde bygge på; innover, be
standig innover i sig seiv søkte hun for å verifisere og prøVe
ektheten av iakttagelser hun gjorde. Av hennes egenskaper
er kan hende en übendig hensynsløs ærlighet den merkeligste
med en analytikers koldblodighet undersøker hun sitt sinn,
når stormen i det har lagt sig, gransker motivet til handle
sett, og skyr aldri den ydmykelse, som følger erkjennelsen
av misgrep. Hun elsker livet, elsker selve jorden med dens
menneskeyngel, og det er hektisk glød i hennes träng til å
forstå og være med —en trang, som truer med å sprenge
388
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
