Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nini Roll Anker: Victoria Benedictsson - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nini Roll Anker.
grunnvold jeg bygger mitt liv på, de ligger dypt og de ligger
der for min egen regning. De er ikke ordnet efter noget
filosofisk system, de er hugget og formet efter min egen natur
og karakter, av det liv, jeg har levd ... De ånder i mitt
arbeide, de bestemmer mine handlinger, der må man søke
dem . . . Mest av alt byr det mig imot at stå solidarisk med
nogen annen, det være sig korporasjon eller individ.»
Og hun vil ha veien fri til å omgåes folk av det litterære
venstre, som står «Esseldes» krets fiendtlig fjernt.
«Jeg har lenge hatt flittig brevskifte med nogen av våre
forfattere. Om ikke våre meninger alltid stemmer overens,
så er der like fullt slektskap mellem oss. Det er naturlig, at
jeg kommer til å omgåes disse menn.»
Djervt og skrupuløst sannferdig tar hun i dette som i
alle sine brev standpunkt —så redd for å skildre sig seiv
bedre og mer lettvint enn hun er at hun snarere gjør det
motsatte. For ansikt til ansikt med det hvite papir er det,
hun siden ungdommen har holdt opgjør med sitt eget sinn
og med alle ytre hendelser i brev, men først og fremst i
det, hun kaller «Stora Boken».
Denne boken har vært for henne, hvad en mor, en venn,
en elsket stundevis kan være for andre mennesker. De stumme
blad gav henne trygghetsfølelsen, hennes nærmeste ikke
kunde gi. Som Camilla Collett skrev hun ned sitt storm
fylte sinns lengsel og savn. Og det er utdrag av denne
«Stora Boken» som nu efter hennes død frigjør henne og
setter henne midt i det liv, som aldri lukket henne inn mens
hun levde.
I 80-årenes sterke strømninger står hun lik et tre i vår
flommen. Hun bøies, retter sig —og bøies igjen. Motset
ningene i hennes eget sinn forsterkes gjennem tidens brytninger.
Hun er kvinne og føler trykket av det, både som samfunds
menneske og skribent; men de emanciperte damers slagord,
deres mannvonde politikk støter henne like meget tilbake
som det Hans Jæger’ske rop på full kjønnslig frihet. Med
rottene urokkelig festet i sin kvinnelige natur og i Sveriges
jord gjør hun tappert front mot sin kamerat Axel Lundegårds
ungdommelige begeistring for de fri kjærlighetsforhold sam
tidig som hun martres over sin egen nedverdigelse i et kjær
lighetsløst ekteskap. Blandt societets-forfatterinnene i Stockholm
390
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
