Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nini Roll Anker: Victoria Benedictsson - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Victoria Benedictsson.
henne stadig under dette og senere Kjøbenhavnsophold, hun
blir hans elskerinne og forholdet varte, med brudd og ny for
soning, så lenge Victoria Benedictsson greiet å leve.
Uten tvil har hun «gjort op med sig seiv» før hun gav
Brandes sin fulle kjærlighet. Som hun kan hende engang
trodde et nærmere forhold skulde stadfeste hennes og Lunde
gårds kameratskap, har hengivelsen til Brandes vært en pakt,
beseglingen av et vennskap, som hun mente skulde bli «inn
gripende og vedvarende» for dem begge.
Han var ingen fremmed for henne. Hans bøker og hans
foredrag, hans «Hovedstrømninger» og hans modige kampfor
frihet mot fordom og spissborgerlighet hadde for henne som
for alle yngre innvarslet nytt tidehverv. Hans blendende
intelligens, hans stilfølelse, hans fryktløshet hadde gjort ham
til forbillede og helt. Men hun var ingen undersått-natur;
hun visste hun eiet originalitet og sjelelige erfaringer, som
gjorde henne verdifull. Og hun hadde en stor, übrukt kjær
lighetsevne hun følte for ham «alt hvad el menneske kan
føle for et annet, ja seiv gjennem helvetes ild skulde jeg
kunne gå om det kunde gavne dig.»
For henne var forholdet til ham dødsens alvor; og hun
bekreftet det også med sin død.
I «Dagboksblad och Brev» og i Axel Lundegårds roman
«Elsa Finne», som delvis er bygget over Victoria Benedicts
sons egne optegnelser, kan vi følge utviklingen av denne til
dragelse, vel den mest tragiske som kunde hende en kvinne
av hennes støpning.
Underlig snart begynner hun å se klart i forholdet; eller
ikke så underlig, hun som fra ungdommen av hadde tuktet
sig seiv til uredd analyse. Men for henne går der ingen vei
tilbake hun har brent sine skib, som moden kvinne og
selvstendig ånd har hun gitt sig til den mann hun elsker;
det betyr for henne skjebne.
Meget kan hun bære og meget har hun båret uten å
brisle: fattigdom, vanmakt, sykdom; bevisstheten om å være
tro mot egne verdier og mot sitt mål har holdt henne oppe.
Og arbeidet har vært hennes redning. Nu svikter grunnvollen
under henne, hun kan ikke vinne aktelse og vennskap hos
den mann, hun har valgt; og ulykken sprenger hennes arbeids
evne. Lik en som er seget i kne kjemper hun de siste leveår
393
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
