Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Per Rygh: Enevelde eller maktbalanse? En gyllen middelvei - II - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Per Rygh.
Fredrik den Stores Prøissen og Josef ll’s Østerrike var utvil
somt bedre og klokere styrt enn nogen av Europas stater nu,
og seiv vårt så utskrekne dansknorske enevelde torde nok
komme seierrikt ut av en sammenligning med nutidens norske
styresett. Men mangesteds styrte eneveldet unektelig meget
slett og vilkårlig, og seiv i de gode stater kunde der natur
ligvis (som alltid i verden forresten) påvises feil og misbruk.
At reaksjonen så kom og kulminerte i den voldsomme
eksplosjon, som vi kaller «den franske revolusjon», skjønt
den rettere burde hete «den franske reaksjon», er derfor
forklarlig nok. Og like forklarlig er det, at ideen om «folket»
som all statsmakts ophav sluttelig førte, om enn i etapper,
frem til parlamentarismen: Regjeringen utgått av den valgte
folkerepresentasjon og i harmoni med dens flertall.
Ved verdenskrigens utbrudd var derfor praktisk talt alle
Europas land parlamentarisk styrt, bare med undtagelse av
Russland, Tyskland og Østerrike. Vel var den oprinnelige
begeistring for parlamentarismen begynt å kjølne både her
og der livet viste sig sterkt avvikende fra idealene —; men
tilsynelatende stod den dog som den høieste og beste styre
form, menneskeheten hadde funnet, og intet tydet på at den
ikke helt skulde beherske det 20de århundres Europa.
Og nu knappe 15 år efter!
I snart halvdelen av Europas stater råder eneveldet, en-
ten som monarkisk diktatur (Italia, Spania, Jugosla
vi a) eller som enkeltmannsdiktatur, forklædt som republikk
(Polen, Litauen, Tyrkiet) eller som et oligarkidiktatur
i samme slags forklædning (Russland, Portugal, Gre
kenland). I de stater hvor parlamentarismen fremdeles
råder og er eneveldig, er misnøien med dens enevelde i syn
lig stigende og parlamentarismens stilling i folkets bevissthet
stadig synkende. Vårt Storting er såvisst ikke av de verste
parlamenter; det står visst iallfall på gjennemsnittshøiden og
har tilmed en over 100-årig ærbødighetstradisjon å støtte sig på.
Da Wergeland for nær 100 år siden skrev sitt smukke
dikt til Stortinget: «Norges Høitidsstund er kommen», var
402
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
