Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Paul Olberg: Sovjetrusslands politikk i Østen - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sovjetrusslands politikk i Østen.
har spillet en ikke liten rolle allerede ved Russlands inn
bydelse til Genua (1922). Men den sykelige økonomiske ut
vikling i Sovjetrussland utelukket betingelsene for normale
handelsförbindelser med Europa ; Europas tidligere korn
kammer blev i de siste år gjentagne gånger seiv henvist til
korninnførsel. Dette er også tilfelle for råstoffers vedkom
mende. Nasjonaløkonomisk sett har handelen med Russland
fra industristatenes synspunkt ikke opvist vesentlige resultater.
Idet grunnsetningene for de moderne diplomatiske sed
vaner og for overenskomstene blir dypt krenket, blander sovjet
regjeringen sig gjennem den kommunistiske Internasjonales
(Kominterns) formidling inn i de fremmede lands indre anlig
gender. Ved en slik taktikk kan Sovjetrussland naturligvis
ikke vinne utlandets tillit. Sovjetregjeringens offisielle erklæ
ringer om at den ikke har noget tilfelles med den kommu
nistiske Internasjonale, kan bare politiske barn skjenke tiltro.
Føier man så til at Sovjetstaten ikke anerkjenner det
gamle Russlands skyld, så blir hovedårsakene klare til för
ståelse av hvorfor mer enn én av de europeiske stormakter
har forholdt sig reservert overfor Moskva.
En tilstand av faktisk politisk isolering i. Europa er i
lengden uutholdelig for Sovjetrussland og det ikke bare av
forståelige utenrikspolitiske grunner, men også av indrepoli
tiske. Verdensrevolusjonen, som efter forsikringer fra det
regjerende parti med Lenin i spissen måtte inntre som et
universalmiddel, lot vente på sig, likeledes måtte man stryke
av dagsordenen innføringen av den socialistiske samfunds
ordning i Europa, som skulde komme det «kommunis
tiske» Russland tilhjelp med store organisatoriske og tek
niske hjelpemidler; tvertom stabiliserte kapitalismen sigi alle
europeiske stater, omenn med forskjellig hurtighet; seiv Sov
jetrussland måtte vende tilbake til kapitalistiske økonomifor
mer og appellere til utenlandsk kapital om å arbeide med;
ikke den efterlengtede frihet, men ennu større nød var det
den sovjetrussiske utvikling bragte. De trøstesløse tilstande,
særlig de langvarige økonomiske kriser, som næsten uten
undtagelse kunde føres tilbake til de kommunistiske stats
myndigheters forkjærte politikk, truet selve diktatur-regimets
sikkerhet. Man skal merke sig at de opposisjonelle strøm
ninger innenfor det kommunistiske parti for største delen
421
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
