Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tallak Lunden: Johannes Thrap-Meyer og vår tids diktning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
JOHANNES THRAP-MEYER OG VÅR
TIDS DIKTNING
Der gikk en mektig jubel gjennem kritikerlauget ifjor midt
under den litterære juleflom mens de siet sig stakkåndet
gjennem bøkene eller i det minste bladde trett igjennem dem.
Der reiste sig plutselig et unisont og salig fryderop fra de
trette menn. «Vår unge nye romanmester» var stått frem,
endelig var vår diktnings håb og redningsmann, profeten,
kommet til sitt folk.
Den veldige avisreklame skaffet den unge Johannes
Thrap-Meyer en publikumssuksess som hans bok ellers
aldri vilde ha fått. Med sin formsikre, fine og fornemme
kunst lå «Anakreons død» i et høiere plan enn det vanlige
julebord. Det kjøpedyktige publikum følte sig skuffet, uten
at de kanskje torde si det høit. Ved næste korsvei vilde 70
prosent ha sviktet ham.
Men det kan ikke nektes at seiv de sanne elskere av
ordets kunst blev noget nedstemt efter hallelujah-stemningen
blandt kritikerne. Der var så meget godt og pent å si om
boken: Kultivert og elegant, forfinet og kresen i smak og
midler. Men den var likesom litt for spinkel og lett i vekten,
den smakte sterkt av fortid og fin-de-siécle.
Der var noget makabert ved Thrap-Meyers diktning, det
luktet syrlig-søtt som av nyfalt høstlauv. Der var en lett
hektisk glød i den som i høstrosene når bladene daler stilt
og umerkelig og brer sitt strålende teppe rundt busken.
Men vår tids puls banket ikke i hans årer. Og seiv om
han var en betydelig dikter og fin skildrer av gammel kultur,
er jeg redd hans innsats blev overvurdert. Vår litteraturs
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
