Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Etienne Fournol: Franske betraktninger over amerikansk kultur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Franske betraktninger over amerikansk kultur.
La oss sammenfatte: en materialistisk civilisasjon som er
blitt menneskeåndens lov, livet viet det nyttige, velværet som
mål for vår tilværelse. Og denne samme erkjennelse vil ethvert
individ fortsatt gjøre i de kommende generasjoner. Det er
det fremskritt vi er dømt til.
Denne analyse er skånselsløs. Den senker knugende
bestyrtelse ned i vårt sinn. Sees da intet sted nogen lysning?
La oss imidlertid ikke fortvile. Den amerikanske kultur
er underkastet hårde lover, men amerikanerne lever glade
med dem. Hvorfor skulde ikke vi også kunne gjøre det
samme, når vår tur kommer?
Vil den dessuten overraske oss så plutselig? Jeg vil gjerne
her ta et par forbehold, det ene for Skandinavia, det annet
for Frankrike. Er da alt så nytt i den nye verden? Det
grunnlovfestede alkoholforbud har stått som et av de mest
karakteristiske trekk ved den amerikanske lovgivning. Jeg
vil ikke ta dette op til behandling i sig seiv. Det er bare et
kapitel i rekken av de forbud som hygienen, denne strenge
gudinne, har fått lovfestet. En gudinne tyrannisk som få.
Ti hygienen er statens innblanding i privatlivet og i det aller
intimeste, det er påbudet om å spise, drikke og bo, ikke som
du seiv lyster, men som det almene vel krever. Det er å ofre
personlige friheter i slektens interesse. Det er følgelig i aller
egentligste forstand liberalismens dødsfiende.
Nu er ikke dette saliggjørende tyranni opstått i Amerika,
og de skandinaviske land har forlengst gitt oss modige eksem
pler på det samme.
Man kunde forresten hevde at hygienen har vært, om ikke
innført så i hvert fall negunstiget i det offentlige liv av kvin
nene, hvis interesser naturlig går i denne retning: slektens
bevarelse er deres sak. Men friheten, overfor loven og i sam
fundslivet, likheten i chancer både for menn og kvinner, er
et begrep som på ingen måte er amerikansk. Kvinnens rett
til å kreve sin chance i livet hørte vi tale om lenge før disse
teorier om den amerikanske civilisasjon nådde våre ører.
Menn på min alder hvis hår idag er tynt og hvis skjegg er
langt, husker utmerket godt de lidenskapelige debatter som
Henrik Ibsens store stemme reiste i alle europeiske land om
disse spørsmål. Folk hos hvem feminismen er beskjednere,
som det franske, undres av og til på om kvinneherredømmet,
455
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
