Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Erik Krag: Leo Tolstois ungdomskjærlighet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Leo Tolstois ungdomskjærlighet.
spørsmål er jo om vi passer for hinannen og kan elske hin
annen. Alt det slette må derfor for dagens lys for åfå bragt
på det rene om vi gjensidig kan bære over med det, og for
at vi ikke skal bli skuftet senerehen. Det vilde gjøre mig
ondt, forferdelig ondt, hvis jeg nu måtte gi avkall på den fø
lelse som De nærer for mig, men det vil dog være bedre å
renonsere på den nu, enn senere å måtte bebreide sig et be
drag, som for evig vilde gjøre oss begge ulykkelige.»
Han forteller også om hvordan han tenker sig deres liv
når de blir gift, og han omtaler spøkefullt sig seiv i tredje
person som Chrapovicki [Chrapetj = snorke]. «Chrapovicki
er i moralsk henseende allerede gam mel, han har i sin ung
dom gjort mange dumme streker som er kommet ham dyrt
å stå, da de har kostet ham lykken i de beste år av hans liv.
Men endelig har han funnet sig sin livsvei, sitt kall den
litterære virksomhet, i sin sjel forakter han societeten, for
ham står det stille, dydige liv i hjemmet som det høieste, og
intet frykter han mere enn det rastløse mondene liv, hvor
alle gode, hederlige, rene tanker og følelser går til spille, og
hvor man blir en slave av sine kreditorer og av alskens kon
vensjonelle hensyn. For den villfarelse har han allerede
måttet bøte dyrt nok, så at dette er ikke tomme fraser, men
en dyp overbevisning, grunnet på dyrekjøpt erfaring.» Og
hvordan skal så deres liv arte sig? Jo, 5 av årets måneder
skal de tilbringe i Petersburg, «uten baller, uten karet, uten
opsiktsvekkende toaletter og uten noget samkvem med den
høiere verden», og de andre 7 måneder skal de bo på
landet.
Disse fremtidsutsikter har vel forskrekket den forlystel
sessyke unge piken som nok i virkeligheten har vært
hvad man kaller en pyntedukke —, og da hun svarer med
å beklage sig og skape sig til, og helt og holdent fraber sig
hans formaninger, så ser han at hans verste anelser har
vært berettiget og at han heller må vende tilbake til sin
ensomhet. Og han gjør det seiv forbi, skjønt det visstnok
har kostet ham en alvorlig sjelekamp. «De er opbragt over
at jeg ikke kan annet enn holde skjenneprekener», skriver
han i sitt avskjedsbrev. «Nuvel. Ser De, saken er den, at
jeg meddeler dem mine fremtidsplaner, mine tanker om
hvad jeg forstår ved det gode, om hvorledes vi mennesker
463
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
