Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Erik Krag: Leo Tolstois ungdomskjærlighet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Erik Krag.
Erik Krag: Leo Tolstois ungdomskjærlighet.
bør leve o.s.v. Disse tanker som for mig er det dyrebareste
av alt og som jeg ofte (tro De mig) skriver ned med tårer i
øinene disse tanker tar sig for Dem ut som kjedelige
skj enneprekener. Si mig så hvad vi to skulde ha til
felles?»
Det er denne Tolstois ungdomskjærlighet som ligger til
grunn for hans fortelling Ekteskapslykke, som utkom vel to
år efter bruddet med V. Arsenjeva. Han har gjennem dette
dikterverk fullstendig befridd sig for sin følelse. Han tok
op igjen det som hadde vært og la et skjær av poesi, av
forklaret vemod og stille resignasjon over det første sam
værs morgenfriske oplevelser. Men han nøide sig ikke med
å gjøre förtiden levende, selve befrielsesakten var vel dette
at han levde sig inn i hvordan det videre vilde være gått
om Valeria var blitt hans hustru, slik som han tenkte sig
det slik som det vel stod for ham allerede i den tid han
kjempet med sig seiv for å nå til en avgjørelse. Han følger
forøvrig den metode som har vist sig så fruktbar i diktnin
gen kvinneskikkelsen er sterkt idealisert og langt mere
komplisert enn det virkelig var tilfellet, og den mannlige
hovedperson er selvfølgelig i tilsvarende grad forenklet, for
at spillet kunde bli nogenlunde likt.
Et verk av Tolstoi trenger ingens anbefaling det greier
sig uten. Den norske oversettelse ved frk. Grundt er ut
merket, man fristes til å kalle den mønstergyldig. Det er
sjelden seiv såkalte gode oversettelser står sig på å bli sam
menlignet med originalen, den som har anledning til å gjøre
det vil som regel bare bli misfornøiet og ille til mote og be
klage sitt morsmåls lesere for alt det de går glipp av. Jeg
foretok imidlertid eksperimentet med frk. Grundts oversettelse,
og det var mig en sann fornøielse både hvad de filologiske
finesser, oversettelsesteknikken og fremfor alt! selve
norsken angår. Å oversette er nemlig ikke bare et spørsmål
om kunnskaper, men som en hvilkensom helst annen litterær
syssel også et spørsmål om takt og kultur. Det er disse to
egenskaper som frk. Grundts hele gjengivelse og sprogbe
handling i så høi grad røber.
464
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
