Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sherard Vines: Motsetninger og kompromiss i moderne engelsk litteratur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
«Two merrjr euckoos
are making echoes»
watched it pulling" apart
Sherard Vines.
fant Lawrence, seiv i de hjemligste engelske haveblomster,
mørke og seksuelle symboler. Han ser bien suge honning
og han
the closed flesh of the clover
and burrowing iri its heart»
vers som i förbigående sagt står langt under W. H. Davies
korsyngende gjøker hvad poetisk verdi angår.
Irlenderen James Joyce er en annen fører for denne
skole som man kunde kalle den regressiv-destruktive, og som
Lawrence har han noget av et internasjonalt ry skjønt hans
bøker (Ulysses og A Portrait of the Artist as a
Young Man, men ikke Dubliners) er vanskeligere til
gjengelig. Joyces mennesker treller under sin sjelelige hjemve,
og i et evig mareritt som opløser selve det sprog som brukes
til å beskrive det; og vi bydes disse sure brokker av drøm
mer som erstatning for likevekt og uttrykksfull rytme. Her
er kort sagt et nytt farlig talent som truer vår tradisjon
og vår fremgang. Lewis har angrepet hans forskansninger
like uforferdet som han angrep Lawrences, og Richard Al
d i n gt o n rådet i sine Literary Studies and Reviews
til at han, likesom dikterne i Platons «Staten», skulde krones
med persille og forvises til et annet land. Aldington er en
av de yngre hvis kjennemerke er større kjærlighet til forstand
enn til sensasjon; han hører hjemme blandt dem som viser
sig tradisjonsbundne samtidig som de er frigjorte, og som
enkeltvis eller i grupper forsøker å føre inn igjen i engelsk
litteratur noget av den åndelige sundhet og orden som gikk
tapt ved nyromantikkens inntog.
Den generasjon det her gjelder, er ganske visst hverken
ensartet eller særlig ung. Og mens der er mange av de in
tellektuelle som frastøtes av enkelte eller alle følelsesbetonte
former for kunst og tenkning som innbefattes i Lewis’ syntese,
er de langt fra å danne en samlet gruppe og enda lenger
fra å eie publikums øre. Man kan si, men uten at det er
mulig å underbygge det med særlig sikre premisser, at deres
mål hver især er for høie. Med større sikkerhet kan vi be
tvile verdien av dem og iaktta hvor fjernt de fleste av disse
490
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
