Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sherard Vines: Motsetninger og kompromiss i moderne engelsk litteratur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sherard Vines.
Men Campbell har enda ikke noget stort publikum som
Chesterton. Og Sitwellerne har, tross sine åpenbare fortjene
ster, kjempet modig for berömmelsen med andre midler enn
de rent poetisk strategiske. Robert Nichols igjen gir med
uttrykksfulle bevegelser lyd til en fin og vidttonende lur, men
skaper ingen dypere gjenklang. Nu kan man kanskje inn
vende mot Nichols at han oder energi ved å være utro mot
det egentlige i sitt betydelige talent. De filosofiske fortellinger
han gav ut under titlen Fantastica, mislyktes hvad filo
sofien angikk. En senere novelle, Under the Yew, forener
hans karakteristiske overdrivelser med enkelte avsnitt av gri
pende skjønnhet og gjør forsøk på å være en 18de århundres
efterligning uten at det imidlertid tross det hendvende sprog
fører nogen bak lyset, dertil er det for meget av Edgar Allan
Poe i den og for lite av Congreve og Fielding. Nichols kan
betraktes som en kraftig romantiker der spalter sitt eget vesen
i forsøket på å nå en klassisk holdning. Likesom Sitwellerne
har han denne tiltalende teft av hvad der er vesentlig i en
tidsalder seiv om han ikke helt kan gjenkalle nogen peri
ode og som de strengere intellektuelle misbilliger, se f. eks.
Read i sin English Prose Style. Slike diktere er, skjønt
de står fjernt fra lavpanne-opfattelsen av kunsten, estetikere
snarere enn intellektuelle. Eliot, redaktør for C rite ri on,
Aldington og Read er alle diktere såvelsom kritikere, men
når man sammenligner dem med la oss si Nichols og Sit
wellerne, synes de å stå sammen og på en viss avstand fra
de andre, seiv om de for øieblikket ikke denner nogen egen
gruppe, de sanne intellektuelle adskilt fra «høi-estetikerne».
Herbert Read er så steil som nogen og hans poesi streng
inntil kjølighet. Men denne egenskap er styrken i hans kri
tiske arbeider og i hans søken efter det som er godt og vesent
lig i stil. I English Prose Style regner han op i sam
mentrengt form det « tr a d isj on e 11- pr ogressi v e s» stil
ling: « . . . . Når det gjelder stil, er tradisjonen et godt in
strument, men en slett maskine, god som form, men dog
ingen støpeform. Den er en disiplin som trenger til å be
sjeles ved hjelp av åndelig energi, klarsyn og fin kunstnerisk
følsomhet.» Et annet sted finner vi ikke mindre beundrings
verdig sammentrengt den tro som vårt 20de århundres anti
romantikere bekjenner sig til: «... alle evner til å tenke
492
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
