Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sherard Vines: Motsetninger og kompromiss i moderne engelsk litteratur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Motsetningar og kompromiss i moderne engelsk litteratur.
følgelig også til den nye «hjords» avvisende holdning overfor
de yngre tenkere.
Slik er den populære forestilling om det «dynamisk
eraosjonelle» opstått og i forbifarten kunde jeg henvise til
Rosita For bes reiseberetninger og romandiktning som dyna
misk-emosjonell litteratur par excellence; mens ideer av
«statisk-intellektuell» karakter for tiden gjør sig gjeldende
hos det kultiverte fåtall, innbefattet Lewis, folk som er for
beredt på å møte mishag og latterliggjørelse. Uttrykket «in
tellektuell» er blitt like så nedsettende som slangordet «høi
panne». Men seiv i dette er der håb. Det tok tid før «kraft
og bevegelses» besettelsen åpenbarte sitt tak på massene, og
mer enn hundre år forløp før naturen blev betraktet som
menneskets herskerinne istedenfor dets tjener. Er det så ikke
mulig at de forskjellige advarsler og påvisninger fra menn
som Lewis, Read, Eliot og deres meningsfeller, når alt kom
mer til alt ikke er talt forgjeves, men at en fremtidig gene
rasjon kan komme til å opfange deres ekko og ta lærdom av
det? Og allikevel, op mot dette fromme håb må en sette den
halvdannede manns naturlige tilbøielighet til å undgå åndelig
anstrengelse og til atter og atter å falle tilbake til det lettere
tilgjengelige, det emosjonelle. Hemmeligheten, eller en del
av hemmeligheten ved Lawrences sukces, er kan hende den
at han er så flink til å opmuntre vår tilbøielighet til å undgå
slik åndelig trening; og nok engang kan vi spørre om hans
fremgangsmåte er så helt uriktig, og om ikke arbeidsbespa
rende kunst er et like stort tegn på oplysning som arbeids
sparende maskiner! Så latterlig dette enn høres, finner vi
det vanskelig å bekjempe våre tvil og være sikre på at vi i
den åndelige sundhets og æres navn har rett til å forvise til
et annet land så betydelige representanter for følelsenes kunst
som Joyce og Lawrence. Men på samme tid har et estetisk
system mange alvorlige mangler om det vilde utelukke Eliofs
Waste Land, et dikt som med rette har hatt så stor inn
flytelse over en halv generasjon av diktere og efterlignere,
eller som vilde stenge døren for romaner om pionerbedrifter
som Virginia Woolfs To the Light-house. Man kan
ikke frigjøre sig fra den frykt at også dette system heller
vilde være behjelpelig med litteraturens endelige tilintetgjø
relse enn med dens bevarelse. Ti opløsningens sed, hvor
495
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
