- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Firtiende årgang. 1929 /
522

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Axel Otto Normann: Genève 1929 - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Axel Otto Normann.
Haag blev forholdet helt endret. Tyskland var blitt en makt
som iallfall teoretisk står på like fot med de andre. Det
hadde opnådd så meget at det vilde være uklokt av det å
forlange mere straks. Det inntok en forsonlig og avventende
holdning. En bestemt, men rolig tilskuer, som plutselig
kunde unne sig seiv den luksus, at han overveiet situasjonen
mens de andre sloss.
Eller rettere sagt kappedes. England møtte med friske
krefter, fullt bestemt på å vinne tilbake den forbundsprestigen
det hadde tapt efter 1924. Den selvsikre og apostoliske Mac
Donald kom som «en der bringer et budskap». Enkelte
ting vinner imidlertid ikke ved å bli gjentatt. Mac Donald
var alt engang før kommet som budbringer og var blitt mottatt
med begeistring; men det budskapet han bragte blev des
avouert av hans egne landsmenn. England drepte proto
kollen av 1924. Derfor møtte Mac Donald i 1929 en reser
vert forsamling, som hilste hans ord med høflig bifall, men
forbeholdt sig å dømme efter gjerningene. Mac Donald kom,
talte, men vant ikke. Briand, som efterhånden er blitt freds
forsamlingenes helt, slo ham ut i første omgang. Duellen
mellem de to tidligere allierte, som skyldtes den nye arbeider
regjering i England, fikk overordentlig stor betydning for
tiende forbundsforsamling. Det viste sig nu som alltid at
det er de store demokratiske fremstøt i de mektigere enkelt
stater som gir forbundsarbeidet de store støt fremover. Også
demokratiske fremstøt i de små stater kan gi gjenlyd i
Geneve. Det er ikke tvil om at den nuværende danske regje
rings nedrustningsvilje, som avspeilet sig i Staunings tale var
medvirkende til den opblusning av initiativ og arbeidslyst
som en kunde merke ved Lac Leman iår.
Dette understreker selvfølgelig påstanden om at kampen
om Folkeforbundet, kampen mellem de krefter som arbei
der for freden og dem som motarbeider den, foregår i enkelt
statene. Folkeforbundet er enda idag bare et speil av enkelt
statenes politikk, men ved den offentlighet, som råder over
forbundsforhandlingene blir verdens opmerksomhet gjennem
Geneve i langt større utstrekning enn før rettet mot de en
kelte staters utenrikspolitikk. En imperialistisk og krigsfor
beredende politikk tåler ikke lysets påvirkning. Forbundet
kan ikke garantere freden, men det er iallfall blitt verdens
522

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Jan 20 17:37:05 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1929/0530.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free