Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Axel Otto Normann: Genève 1929 - I - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Axel Otto Normann.
strid, fordi det er den som gjorde det tiende forbundsmøte til
det forbundsmøte, som kanskje har trukket de største veks
ler på fremtiden og som har lagt det rikeste arbeidsprogram.
Jeg akter imidlertid ikke i denne artikkel å gi en uttømmende
oversikt over alle forslagene og resolusjonene eller stanse
ved forbundets rike tekniske og humanitære virksomhet som
blir mer og mer omfattende år for år. Den høitidelige ned
leggelse av grunnstenen til forbundets nye bygninger markerte
at forbundet som institusjon er gått inn som et uom
støtelig ledd i samarbeidet mellem folkene. Den internasjo
nale by som vil vokse op omkring forbundsbygningene vil
efterhånden gjøre Geneve til nasjonenes midtpunkt.
I denne forbindelse er det verd å understreke at det
tiende forbundsmøte betegnet et avgjort skritt mot forbun
dets universalitet. Man har så ofte hatt inntrykk av at for
bundet har vært et europeisk forbund. lår hadde man ster
kere enn noget tidligere år følelsen av at den øvrige verdens
interesser er i ferd med å rykke frem til en rimeligere plass i
forbundets forhandlinger. Navnlig gjaldt det Syd-Amerikas
og Kinas interesser.
Og forbundet håber fra iår av å knytte de Forenede
Stater nærmere til sig gjennem Statenes tilslutning til Haag
domstolen. Det er i forbundskretser en sterk tro på at de
Forenede Stater, som på så mange mater samarbeider med
forbundet, er medlem av det innen forholdsvis kort tid. Utvik-
De Forenede Staters forhold til Folkeforbundet er et ka
pitel for sig. Ifølge den nye protokoll angående den per
manente internasjonale domstol i Haag vil de Forenede
Stater kunne bli medlemmer av denne domstol på samme
måte som om de var en av rådsmaktene. I en rekke tilfelle
har de Forenede Stater deltatt i forbundets arbeide; men de
har ingen av de förpliktelser på sig likeoverfor forbundet som
de andre forbundsmakter. De Forenede Staters stilling er
unaturlig og vil bli unaturligere. Tre begivenheter iår, for
uten endringen i Haagdomstolens statutter, er egnet til å bringe
lingen synes å måtte føre det automatisk med sig.
524
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
